Banner Banner Banner Banner

Kalender

  November 2017
Ma Ti On To Fr
  12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930    
       

Beitebruksplan

11.04.2013 | Skrevet av Karoline Salmila

Beitebruksplan – hva er det? Beitebruksplanen er en systematisert presentasjon av beitearealene i kommunen og bruken av disse arealene til beiting med husdyr. Den skal dokumentere omfang og verdi av nåværende beitebruk, samt vise til historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk. Beitebruksplanen skal ikke løse uavklarte juridiske problemstillinger, men der slike finnes, gjerne påvise disse og foreslå framtidig håndtering. Beitebruksplanen består av en tekstdel og gjerne av ulike tabeller og dataframstillinger, i tillegg til en tiltaksdel. Kart som beskriver ulike tema er en viktig del av plandokumentet.

Hvorfor beitebruksplan?
Beitebruksnæringa er Norges største utmarksnæring, nest etter skogbruket. Men beitebruken er ikke alltid fokusert eller forvaltet i tråd med dette. Beitebruksplanen skal være et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk. Formålet med en slik plan er å dokumentere beitebruken slik den drives, bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for og skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring. Forståelse for flerbruk av utmarka, samt regler og ambisjoner for beitebruken, kan også være et mål med utarbeidelsen av planen.

De fleste kommuner i Norge har lang tradisjon for utnyttelse av utmarksressurser gjennom beitebruk. Samtidig er utmarksbruken i mange kommuner i endring, idet en får en utvidet bruk der andre interessegrupper ofte kan komme i konflikt med tradisjonell utnyttelse av utmarksressursene. For å sikre beitebruken i utmarka i fremtiden, er det derfor viktig at denne ressursutnyttelsen får sin rettmessige plass i den fremtidige arealplanleggingen. En beitebruksplan kan videre legge grunnlag og premisser for kommunenes øvrige planlegging. Dermed kan en forutse arealkonflikter tidlig i planarbeidet, i stedet for å måtte foreta enkeltvurderinger etter hvert som konfliktene oppstår. Beitebruksplanen vil således være et nyttig redskap i kommunens planarbeid, samt i forbindelse med andre politiske beslutninger som berører utmarksområdene og bruken av utmarksressursene. Videre bør det være et grunnleggende mål å finne praktiske løsninger på de problem og uklarheter som kan oppstå med hensyn til beitebruken.

Som grunner til å utarbeide beitebruksplaner oppgir kommunene i hovedsak følgende:

  • Synliggjøre behovet for å sikre den lokale beitebruken og bruken av beiteressursene i fremtiden
  • Synliggjøre verdiene som utmarka representerer
  • Dokumentere verdien av utmarksbeitingen i dag
  • Synliggjøre felles interesser og konflikter i utmarka
  • Foreslå konkrete tiltak som styrker beitebruk og reduserer konflikter

Der det er klare målsettinger og definerte behov, ser en også de beste sluttresultatene.

Beitebruksplan – hvordan gjøres det?
Beitebruksplanen må sikres aktiv bruk i næringsutvikling og arealprosesser i kommunen. For å få til dette må planen ha en formell forankring. Dette gjøres ved at planen behandles politisk i kommunen, for eksempel i sammenheng med kommuneplanens arealdel. Dermed sikres også den helt nødvendige rulleringen av planen.

Det kan være ulike måter og arbeidsprosesser som kan lede fram til en god beitebruksplan. Vurderingen av dette må gjøres lokalt. Uansett er det viktig at alle parter som kan tenkes å være berørt av planen eller ha innspill å bidra med, får mulighet til innsikt i planarbeidet og til å delta aktivt i utarbeidelsen. Grunnleggende viktig er det selvsagt at beitenæringa og kommunen spiller aktive roller i planarbeidet. Ofte vil det være beitenæringa som tar initiativet til utarbeidelse av beitebruksplanen i kommunen. Beitenæringa vil selvsagt være en sentral leverandør av dokumentasjon. Det er viktig å få fram faktainformasjon om næringsvirksomheten og om de utfordringer som næringa mener beitebruksplanen må ta opp.

Kommunen vil naturlig være prosjektleder og ansvarlig for sekretariatet når det skal lages en ny beitebruksplan. Kommunen har kunnskap om gangen i planprosesser generelt og har tilgang på teknisk og merkantilt verktøy for å gjennomføre dette. Kommunen har samtidig verdifull kompetanse i landbruks- og beitefaglige spørsmål. Kommunen er også naturlig bindeledd til andre, blant annet til regionale forvaltningsmyndigheter, som kan bidra med informasjon og statistikk og som også har opplysninger om eventuelle tilskuddsmuligheter for planarbeidet.

Prosess og produkt:
Utarbeidelse av en beitebruksplan må selvfølgelig ta utgangspunkt i de ressurser som er tilstede lokalt. Og videre: har man først definert behov og status for planen, vil det være lettere å gi planen det innhold og omfang som er funksjonelt. Grunnlaget for en systematisk framstilling av beitebruken gjennom beitebruksplanen, legges i framskaffing av opplysninger og data, diskusjon omkring innhold og utforming, bearbeiding av materialet, utforming av planen – og til slutt formell godkjenning og distribusjon av dokumentet. En god beitebruksplan er ikke ferdig før den er kommet i aktiv, praktisk bruk!
                                                                                                                                              til toppen
Innhold i beitebruksplanen:
1. HISTORIKK OG FAKTA

  • Beitebrukens omfang og verdi
  • Beitegrunnlag og beitekapasitet
  • Betydning for kultrulandskap og biologisk mangfold
  • Organisering (beitelag, stølsdrift, samarbeid, driftsopplegg)


2. LOVVERK OG RAMMER

  • Aktuelle lover og forskrifter
  • Lokale rammer, inklusive lokale grunneier-/ rettighetshaverforhold
  • Leieavtaler (evt.)
  • Politiske mål for landbruk/kulturlandskap/levende bygder (lokalt/regionalt/nasjonalt)


3. PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER

  • Tilretteleggingstiltak – hva er gjort, hva bør gjøres? (bruer, gjerder, salteplasser, informasjonstiltak m.v.)
  • Beiterett/ Gjerdehold
  • Rovvilt/hund
  • Gjengroing/nedbygging/vern – risiko for tap av areal eller biologisk mangfold
  • Andre næringsinteresser i møte med beitebruken
  • Friluftsinteresser/jakt/turisme
  • Radioaktivitet
  • Samarbeidstiltak/konfliktforebygging

4. TILTAKSDEL
Avdekking av utfordringer og problemstillinger og konkretisering av aktuelle tiltak og målsettinger.
Tiltaksdelen er svært viktig for beitebruksplanen og må gjøres mest mulig konkret og detaljert mht. beskrivelse av mål, ansvar, tidsplan for gjennomføring og evt. økonomi for hvert enkelt tiltak.
Tabelloppsett gir oversikt og brukervennlighet.
Enkelte kommuner har som et av tiltakene laget en egen beredskapsplan som en sentral del av beitebruksplanen

5. KARTDEL
Kart med oversikt over viktige beitebruksmessige forhold har stor nytteverdi. Er planen en del av planverket i kommunen vil utarbeidelse av kart være relativt enkelt.
Ulike temakart kan beskrive for eksempel vegetasjon/beitegrunnlag, dyretetthet/fordeling av flokker i beitene, installasjoner i beitene, salteplasser, drifteveier og –stier.

Oppsummering:
Det synes ikke å være vesentlig hvem som tar initiativet til utarbeidelsen av en beitebruksplan. Det viktige er at hvem som er med på utarbeidingen. Ut fra de erfaringer som er gjort der slike planer er utarbeidet, er hovedregelen at jo større engasjement fra kommunens side, desto bedre blir sluttresultatet. Når beitebruksplanen er ferdig utarbeidet, må den gjennom politisk behandling i kommunen for å bli et operativt verktøy for framtiden. Vedlikehold og rullering av planen en nødvendighet. Dersom planen utarbeides av beitenæringen selv uten noen tilknytning til kommunalt planverk, må det innarbeides rutiner for oppdatering.

Planens status/forankring
Ferdig utarbeidede beitebruksplaner har som regel følgende status:

  • Beitebruksplaner utarbeidet av enkeltbeitelag eller sammenslutninger av beitelag,uten kommunal involvering
  • Del av kommunens landbruksplan, ofte konkretisert under tiltaksdelen
  • Egen kommunedelplan / sektorplan
  • En del av kommunens arealplan

Det er også en klar sammenheng mellom et godt sluttprodukt og implementering av beitebruksplanen i det kommunale planverket. Det er derfor å anbefale at en velger slike løsninger.
                                                                                                                                              til toppen

« tilbake       Skriv ut
Sist oppdatert: 04.02.2013

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt Tlf.: (+47) 23 08 47 70