Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Desember 2019
Ma Ti On To Fr
      1
2345678
9 10 1112131415
16171819202122
23242526272829
3031     

NIBIO-seminar om landskapsovervåking

27.11.2015 | Skrevet av Erica Hogstad Fjæran

26. november avholdt NIBIO seminar i Lillestrøm om landskapsovervåking. Seminaret tok for seg utviklingen i jordbrukets kulturlandskap og presenterte de siste resultatene fra instituttets landskapsovervåkning.

Oppdateringer fra Norges største landbrukstilknyttede forskningsinstitusjon er nyttig for sauenæringa. Det bidrar til økt kunnskap og kjennskap til sentrale områder innen forskning, og det gir et større perspektiv på landbruksrelaterte prosesser og sammenhenger. Forskningen bidrar til utviklingen av landbruket, samtidig som det tar hensyn til nærliggende faktorer og samspill mellom dyr, planter, jord, vann, geografi, topografi, klima, m.m.

Mangfoldige presentasjoner innenfor landskapsovervåking
NIBIO hadde en rekke innslag som dekket en mengde ulike tema, og seminaret ble innledet av en bildeserie fra norsk jordbrukslandskap i endring av Oskar Puschmann. I tillegg var Fylkesmannen i Buskerud representert ved Åsmund Tysse, med presentasjon av balansering av miljømål og mål for landbruket med eksempler fra utvalgte kulturlandskap.

Fra NIBIO handlet første presentasjon om overvåking av jordbrukslandskapet (Grete Stokstad), med hovedvekt på Telemark og Rogaland. Overvåkningen baseres på tolkning av flyfoto, og tar for seg endringer i arealbruk og ulike elementer i landskapsarealer. Totalt er det større avgang enn tilgang i jordbruksareal, selv om det er store variasjoner i ulike områder. Elementer i landskapsarealet innebærer steingjerder, busk- og vegetasjonslinjer, trerekker, ruvende trær, bekker og grøfter, dammer, åkerholmer, ferdselsveier og tun. For overvåkingsperioden 1998-2013 har det vært relativt stabile rammevilkår mht miljøvirkemidler, og endringene i jordbrukslandskapet siden 2005 er små. Jordstykkene viser tendens til å bli større, noe som skyldes sammenslåing av mindre jordstykker.

Av betydning for sauenæringa
Av spesielt nær  tilknytning til sauenæringa nevnes presentasjoner om ville planter i jordbrukslandskapet (Christian Pedersen, NIBIO) og tilstanden for norske setre (Kari Stensgaard, NIBIO). Førstnevnte tok for seg rødlistede, landbrukstilknyttede arter i kulturmark, hvor 24 % av disse er truet. I tillegg pollineres 15-30 % av maten vår av insekter, og det er i åpent jordbrukslandskap vi finner flest pollinatorer. Dette innebærer et stort behov for vedlikehold av åpne landbruksareal for å opprettholde biologisk mangfold, både på dyrket mark og i "mellomrommet" i øvrig åpen kulturmark.

Christian Pedersen etterlyste en systemdebatt på hvem som har ansvaret for skjøtting av verdifull kulturmark, om ikke bønder, grunneiere og ildsjeler. Insektene og det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet gir økosystemtjenester som har behov for prioritering og økt synlighet, slik at også de representerer produkt i jordbrukslandskapet.

Norsk seterdrift
En norsk seterundersøkelse har sett på kulturhistorie og kulturelle, biologiske og estetiske verdier knyttet til norske setre. Dette er en nær opphørt driftsform, og landskapet er i kraftig endring fra næring til rekreasjon. I 1850 var det 50 000 gårdsdrift med seterbruk i Norge - i dag gjenstår 964 av disse med aktiv drift. Den norske seterbruken representerer et stort mangfold, som i sin tur gir en rik kulturarv. De ulike forutsetningene gir bredde og mangfold i naturen vår.

I dag er 60 % av norske setre i god stand, 30 % befinner seg i en eller annen grad av forfall, og 10 % er i ruin. De negative effektene av dette er merkbart, og kunnskaper og ferdigheter blir borte. Likevel finnes lysglimt i form av offentlige tilskudd og ildsjeler, hvor det foregår en økt satsing på foredling og formidling via 4H-setre, og små- og storskala turisme.

Når er landbruksareal egentlig lagt ned?
Avslutningsvis snakket Wenche Dramstad (NIBIO) om når et landbruksareal egentlig er lagt ned - et spørsmål som er relevant for matforsyningen til verdens befolkning. 25 % av jordas landareal er i dårlig forfatning (FAO), og 2/3 av verdens befolkning vil få problemer med tilgang på vann. Jordsmonnet er avgjørende for verdens matproduksjon - hele 25 % av biomangfoldet befinner seg her - og da er skjøtsel og ivaretakelse av verdifull jord essensielt for hvordan vi både må endre og øke matproduksjonen.

Nedlagt landbruksareal varierer mye og har lite statiske størrelser, hvorav størstedelen går over til villeng, eller er på vei til å bli nedbygd eller bebygd. I tillegg går 27 % av ikke-produserende landbruksareal over til skog, mange småbiter gror igjen, åkerholmer smelter sammen, o.l. Tendensen er at landbruksarealet har noe redusert bruk, og jordbruksarealer som går mye inn og ut av drift representerer potensielt brukbar jord for matproduksjon.

Kulturmark og biologisk mangfold
De øvrige presentasjonene tok for seg tema knyttet til transport på og mellom driftsenheter i landbruket (Signe Kårstad, NIBIO), jordbruksareal - avstander og arrondering (Svein Olav Krøgli, NIBIO), samt implementering av den europeiske landskapskonvensjonen i planprosesser (Sebastian Eiter, NIBIO).

NIBIOs ansatte presenterte en bred orientering hvor den røde tråden ga tydelig uttrykk for et økt behov og fokus på ivaretakelse av matjord, kulturmark og biologisk mangfold. Norge har mange naturgitte begrensninger for matproduksjon, noe som gjør at vi må være kreative og utnytte de bruksområdene og potensialet som fins.

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70