3 resolusjoner fra Hedmark Sau og Geit’s årsmøte
9.og 10.februar 2007.
DET SKULLE BARE MANGLE, RIIS-JOHANSEN!
Landbruks- og matministeren signaliserer nå full betaling fra dag en dersom sauen ikke får beite i utmarka pga. rovdyr. Det skulle bare mangle!
Viltloven gir i dag tilstrekkelig hjemmel for full erstatning til bønder som rammes av statens rovdyrpolitikk. Så langt har problemet vært at politikerne, når det kommer til realiteter, ikke ønsker å bevilge tilstrekkelig med midler. Det blir stor forskjell på festtaler og den virkelighet bøndene opplever.
Det er for øvrig ingen tvil om at kostnader knyttet til rovdyrpolitikken skal belastes miljøverndepartementet og ikke trekkes fra landbruksbudsjettet.
Bruk av utmarka er økologisk fornuftig. Når staten tvinger sauen ut av utmarka, blir det svært kostbart for den enkelte bonde, og regningen til ministeren kan bli høy. Det må nå være i alle parters interesse å prioritere uttak av rovdyr for å begrense skadenivået og dermed også kostnadene.
Utmarksbeitene er småfebrukenes viktigste ressursgrunnlag. Vi driver en miljøvennlig produksjon og godtar ikke å bli tvunget ut.
VI KREVER REDUKSJON AV JERVESTAMMEN I HEDMARK!
Nasjonalt bestandsmål for jerv i forvaltningsregion 5 Hedmark er fastsatt til 5 ynglinger i gjennomsnitt for de 3 siste åra.
Tall hentet fra den årlige nasjonale overvåkingen av antall jervynglinger som NINA har offentliggjort i rapport 183, viser at gjennomsnitt av antall jervynglinger i Hedmark for de 3 siste åra er 7,7. Antall jerv er estimert til 49. Dvs. 6,36 jerv pr. yngling.
2,7 ynglinger over bestandsmålet er totalt 17,17 jerv. Ved årets lisensjakt ble det felt 7 dyr. Vi krever nå et ekstra uttak av minst 10 dyr eller 3 hiuttak. Dette må gjennomføres i vinter. Dette bør først og fremst skje i de områdene som de siste årene har hatt de største tapene av sau/lam til jerv, og særlig i de områder hvor gitte fellingstillatelser i beitesesongen ikke har gitt resultat.
Rovviltforvaltningen fungerer effektivt når det gjelder å verne rovdyr. Dessverre mangler det mye på at uttaket av rovdyr er tilsvarende effektivt når bestandsmålet for rovdyr er passert.
I fjor gikk landbruks- og matministeren og miljøvernministeren høyt på banen og gav uttrykk for at det skulle bli et mer effektivt skadedyr uttak. Siste beitesesong ble det gitt 72 skadefellingstillatelser. Bare 3 førte til felling av skadegjører. Det er på tide å vise reell vilje til et effektivt uttak av rovdyr ved å ta i bruk metoder man vet gir resultater.
MATTILSYNET OG ROVVILTFORVALTNING.
Med sin ”Veileder for vedtak ved rovdyrskade” trådte Mattilsynet i 2006 for alvor inn som aktør i rovviltforvaltningen. Det ble her innført A og B-soner og med beitenekt som viktigste virkemiddel. Dette på tross av stor usikkerhet om Dyrevernloven kan brukes på denne måten.
Mattilsynet har lagt alt ansvar på saueeier og brukt dyrevernloven til rovdyrvern. Beitebruken i store områder blir på denne måten lagt ned. Vedtakene blir gjort helt uten tanke på konsekvensene for næringsutøverne.
Høyesteretts domsavsigelse i Rendalssaken slo fast at beitenekt bare skal kunne brukes i kortere tidsrom: ”…det til nå synes å ha vært en fremmed tanke at dyreeier ut fra hensynet til vern mot rovdyr over et langt tidsrom skulle kunne pålegges å avstå fra å bruke sin utmarkseiendom til beite.”
I sitt forslag til veileder for 2007 har Mattilsynet i liten grad tatt hensyn til dette.
Landbruks- og matdepartementet ved landbruksministeren er Mattilsynets overordnede.
Hedmark Sau og Geit´s årsmøte krever at LMD, LM-ministeren og Mattilsynet retter seg etter Høyesteretts dom.
Vi forlanger at Mattilsynet krever tiltak mot skadegjører da dette er det mest effektive forebyggende tiltak. Dette må skje nå mens det er sporsnø og før sauen slippes på beite.
Våre kontakter: Styreleder Anne Ulvig. 2480 Koppang
Leder rovdyrutvalget: Amund Wormstrand, 2219 Brandval