Mer kunnskap skal øke produksjonen

Med en halv million kroner årlig fra det offentlige, pluss egeninnsats fra slakteriene, vil sauenæringen i Rogaland forsøke å oppnå en kraftig økning både i dyretall og avdrått.

Publisert: 16.04.09

Målet er at kjøttmengden levert til slakteri skal øke med 15 prosent i løpet av en treårsperiode, mens antall vinterfora sauer økes med 5 prosent.

Prosjektet ”Økt produksjon i saueholdet i Rogaland” er et treårsprosjekt under ledelse av Fylkesmannens landbruksavdeling, der hele næringen er representert i styringsgruppa. Initiativet ble i sin tid tatt av landbruksdirektør Syrstad, som ikke syntes småfenæringen kunne være bekjent av at den ikke greier å skaffe lammekjøtt nok til landets egen befolkning.
Ambisjonen er et utviklingsprogram for saueholdet i Norge generelt og Rogaland spesielt, basert på blant annet kompetanseheving hos produsentene selv.

Flere slaktelam
Prognosene for kjøttproduksjon viser at man i 2009 vil ha en underproduksjon på kjøtt av sau og lam på 1500 tonn på landsbasis. Siden 2002 har landet, sett under ett, hatt en nedgang i antall vinterfora sauer på 10 prosent fram til 2008. Ved årsskiftet fantes det i underkant av en million dyr, og 20 prosent av disse befant seg i Rogaland. Prosjektet har imidlertid som mål at antallet vinterfora sau i Rogaland skal øke med 5 prosent i løpet av prosjektperioden, og at avdråtten, det vil si antall kilo kjøtt levert til slakteri, skal øke med 15 prosent. I praksis er det sånn at man i år ville ha oppnådd markedsbalanse på landsbasis om man greide å få til en produksjonsøkning på 0,3 slaktet lam pr. vinterfora søye.

Individuell oppfølging
Et prosjektstyre bestående av representanter fra både Nortura, Fatland og Prima, samt Rogaland Sau og Geit og Innovasjon Norge har blitt enig om en tiltaksplan med oppstart i oktober 2009. Første fase dreier seg om informasjonsarbeid for å fortelle om satsingen og motivere dagens sauebønder til å bli med i prosjektet. Videre ønsker man tidlig å rekruttere nye bønder inn i saueholdet, og i tillegg få melkebønder uten sau til å supplere drifta med småfe. Deretter ønsker prosjektet å følge opp hver enkelt produsent individuelt med råd, veiledning og kompetanseheving innen de fleste sider av produksjonen.

På bildet ser vi styringsgruppa i prosjektet ”Økt produksjon i saueholdet i Rogaland”. Fra venstre Geir Skadberg fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Rogaland, Karin Hansen fra Innovasjon Norge, Georg Fredrik Ueland fra Prima Jæren, Berit Pettersen fra Fatland Jæren, Arnhild Skjørestad fra Rogaland Sau og Geit, Hilde Håland fra Fatland Jæren, Rune Osland og Ove Myklebust fra Nortura Forus.

Spleiselag
Prosjektet har lagt opp til en samlet årlig innsats på drøyt ett årsverk, der arbeidet i stor grad vil bli utført i regi av de tre deltakende slakteriene. Finansieringen baserer seg i hovedsak på midler fra Innovasjon Norges matprogram, VSP-Mat, bygdeutviklingsmidler og egeninnsats fra slakterienes side. Totalt er treårsprosjektet kalkulert til drøyt to og en halv millioner kroner.

Ulike utfordringer
Prosjektet har satt seg som mål å skaffe minimum 220 bønder som direkte deltakere i løpet av treårsperioden, og at minst 120 av disse vurderer å starte opp med sau. Prosjektet vil ta ansvar for at disse får individuell oppfølging i forhold til de utfordringene de har for å øke produksjonen. Utfordringene er ulike fra bonde til bonde, og kurs og veiledning må derfor grupperes ut fra flere temagrupper. Eksempler kan være:
• Vi starter med sau
• Nytt sauehus
• Sykdom og helse
• Redusere lammetapet
• Beitesamarbeid
• Foring og stell
• Økonomisk gjennomgang

Anne-Cath. Grimstad

VSP-Mat
Landbruksdepartementet har lansert en offensiv strategi for å sikre arbeidsplasser i norsk landbruk, kalt Landbruk pluss, med mange virkemidler. Matprogrammet, VSP-Mat, hvor Innovasjon Norge er operatør, er et viktig element i denne satsingen.
Matprogrammet er et 10-årig program for innovasjon og mangfold på matområdet. Målet er å styrke konkurransekraften og øke lønnsomheten for både primærprodusenten i landbruket og resten av verdikjeden.
Programmet retter seg mot personer og bedrifter som ønsker å utvikle virksomheten sin, og omfatter også reiselivsbedrifter med matproduksjon.
VSP-Mat startet i 2001 og skal vare i 10 år. Programmet har en årlig ramme på i underkant av 100 millioner kroner.