Gå til Avlsdatabanken for geit. Her finner du indekser for avkomsgranska bukker i NSGs avlsarbeid. Videre finnes lukkede tjenester for den enkelte geiteholder, for bukkeringene og for rådgiverne i Geitkontrollen.  

                                    *****************************

Organisert avlsarbeid på geit
Norsk melkegeit er den mest tallrike geiterasen i Norge og melkeproduksjon sørger for den største inntekten i det norske geiteholdet. Geitmelka blir i hovedsak brukt til produksjon av brun og kvit geitost.

Norsk Sau og Geit driver det organiserte avlsarbeidet på Norsk melkegeit. Grunnlaget for geitavlen har vært bukkeringene, men det er nå gjort mulig å granske bukker i en flokk. Vi ser på alle flokker som gransker bukker ( i en flokk eller i bukkering) som avlsbesetninger. Les Regler for NSGs avlsbesetninger og bukkeringer med norsk melkegeit.

 Foto: Ingunn Nævdal

Generelt om avlsarbeid
Avlsarbeid består i å finne de genestisk sett beste dyra og bruke disse som foreldre til neste generasjon. Ved at de beste dyra blir foreldre til neste generasjon, er det mulig å oppnå genetisk forbedring (avlsframgang).

En forutsetning for å få avlsframgang for en egenskap:
- Egenskapen må være arvelig
- Den må kunne registreres


Noen begreper i avlsarbeidet

Arvegrad:
Arvegraden (0-1) sier noe om hvor arvelig egenskapen er. Egenskaper som reguleres fullstendig av arv (for eksempel øyefarge) har arvegrad 1. Jo mer miljøet til dyret påvirker egenskapen, jo nærmere 0 blir arvegraden.

Genotype:
Genotypen er de genene et individ har som påvirker en egenskap (arv). Individet får halvparten av genene sine fra mor og halvparten fra far.

Fenotype:
Fenotypen er det vi kan se eller måle på dyret (for eksempel høyde, farge og jurform).

Kvalitative egenskaper:
Egenskaper som stort sett er upåvirket av miljøet. De er enten-eller-egenskaper (for eksempel øyefarge og horn).

Kvantitative egenskaper:
Påvirkes av miljø og kjennetegnes ved at det er en gradvis variasjon med alle overganger mellom høyeste og laveste verdi (for eksempel kg melk og mankehøyde).

Generasjonsintervall:
Generasjonsintervallet beregnes som den gjennomsnittlige alderen til foreldrene når avkommet blir født.

Seleksjonsdifferanse:
Differansen mellom gjennomsnittet av de utvalgte (selekterte) dyra og gjennomsnittet i populasjonen.