Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Oktober 2019
Ma Ti On To Fr
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031   
       

Høringsinnspill til ny forvaltningsplan for rovvilt i Nordland.

02.12.2016 | Skrevet av Lars Chr. Utvik

Nordland Sau og Geit ønsker å komme med følgende innspill til ny forvaltningsplan.

Ifølge rovviltforliket av 2004 og 2011 forplikter Norge å ha både beitedyr og rovvilt i utmarka. Dette er vedtatt skal gjennomføres i praksis ved sonefordelingsprinsipp med beiteprioriterte og rovdyrprioriterte områder. Nordland er et smalt fylke, og har derfor en naturlig geografisk utfordring i å oppfylle arealkrav til mengden rovvilt som fylket er pålagt å ha. Dagens beiteområder og beiteprioriterte områder er resultatet av historiske bosettingsmønstre og beitebruk som er tilpasset vår geografi. På et kart kan det fortone seg fragmentert, men på bakkenivå utgjør de naturlige enheter, ettersom Nordland består av daler og fjell som fungerer som naturlige avgrensninger. I praksis er hele fylket tatt i bruk som beiteland, med unntak av noen områder der topografien sier at det ikke er egnet som beitemark.

Beitedyr er sammen med fisket, en vesentlig historisk påvirker, og i mange bygder en forutsetning for bosetting. Endringer i rovdyrplaner griper derfor dypt inn i beitedyrnæringene, både for sau og rein, og fører til strukturelle endringer som særlig påvirker utkanter av kommuner. Endringene kan også i vesentlig grad svekke næringsgrunnlaget for primærnæringene i flere kommuner, og skape usunne konfliktsituasjoner.

For sauebrukene kan forslaget om varig flytting av beiteområdene vekk fra gårdene på sikt gi strukturelle endringer for sauebruket. Dagens sauebruk har en stor variasjon på samme måte som de naturgitte forskjellene er store. Per i dag transporteres noen store besetninger til beiteområder som ikke ligger i umiddelbar nærhet av gården. Disse fraktes gjerne østover i landet på grunn av beitekvaliteten der. De fleste besetningene har beite i umiddelbar nærhet til gårdene. En svekkelse av brukene ved forringelse av beiterett og -muligheter forventes å ligne en ekspropriasjonslignende tilstand som kan utløse større erstatningskrav. I de gårdsnære områder er beitedyrene sterke påvirkere i nedre deler av kulturlandskapet. Viktigheten av beiting i denne sonen er påpekt ved flere anledninger. Med flytting forventes økt gjengroing og ytterligere svekking av denne svært viktige delen av kulturlandskapet. Norsk matproduksjon må tilpasses de faktiske forhold vi har. Det er en illusjon å tro at småbønder med tjue søyer vil opprettholde drift når staten tvinger de over i beiteområder milevis fra gård, nærmiljø og tilhørende bruksrettigheter. Dette er gambling med norsk matsikkerhet, og et effektivt mottiltak i målet om økt matproduksjon på norske ressurser. I landbruksmeldingen for Nordland står det følgende:

"For Nordland fylkeskommune er det viktig å opprettholde og utvikle et landbruk over hele fylket. For å greie dette vil fylkeskommunen føre en aktiv politikk som gjør at den enkelte gårdbruker gis muligheten for å utvikle alle de ressursene som den enkelte gård og gårdbruker besitter."

Store rovdyrprioriterte soner i Nordland vil ha en betydelig tapsforskyvende effekt på beitebruk i utmarka, noe som dokumenteres i NIBIOs rapport om rovdyras effekt på landbruk og beitebesetninger (2016).

Det er vitenskapelig dokumentert at store deler av matfatet til rovdyrene i denne regionen er basert på sau og tamrein, noe som indikerer en relativt høy politisk aksept for at tamme beitedyr legger føringer for næringsinntaket og bestandsgrunnlag for rovdyrene.

Utredningen som er sendt på høring forteller at det ikke finnes tilfredsstillende beitegranskinger for Nordland. Dette medfører ikke riktighet, da Norges Vel ved Erling Lyftingsmo har utført slike arbeider. NIBIO har også nylig laget vegetasjonskart over Nordland, og konkluderer at fylket er blant de to beste beitefylkene i Norge. Rapporten foreligger ved årsskiftet. Fylkesmannen skal ha fått de foreløpige tallene tilsendt.

 I brev av 12-10-16 til Klima- og miljødepartementet foreslår Miljødirektoratet å fjerne områder prioritert for gaupe i Norge. Samtidig legger Fylkesmannen i Nordland et stort arbeid i å innføre gaupesoner i Nordland. Høringen burde derfor avventet til direktoratets forslag er behandlet av Klima- og miljødepartementet.

Nordland har ikke ynglende bjørn per dags dato. Opprettelse av ny bjørnesone med ynglende binne, medfører næringsmessig begrensing og kan utløse erstatningsplikt.

Ved vurdering av den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), P1-1, i forhold til Grunnloven og Ekspropriasjonsloven, uttaler Stig H. Solheim (UiT) følgende:

«Ved opprettelse av yngelsoner for rovdyr, hvor dette medfører at noen mister sitt levebrød, bør det etter mitt syn vurderes nærmere om gjeldene kompensasjonsordninger oppfyller de strenge krav som gjelder ved «de facto» ekspropriasjon. Terskelen for at et tiltak skal anses som en «de facto» ekspropriasjon er imidlertid høy.»

Opprettelse av yngelsoner bør likestilles med opprettelse av andre verneområder.

Det legges opp til et rovdyrfritt beite langs kysten uten at kongeørn er utredet som konsekvens for beitenæringa. Dette fortoner seg som drømmetekning sett i lys av NINAs rapport om rovdyrvandringer og hva som kom fram i faginnleggene under seminaret i Bodø 25. september i år. Konklusjonen fra forskerne var at det kun var på de ytterste øyene at det var egnet for beiting, med tanke på rovvilt.

  • «Foreslått sonering vil gi et høyere rovdyrtrykk i midtre og østlige deler, mens det er et mål om at kysten skal være rovdyrfritt.»

  • «Det forventes også en større beitebelastning på kysten som på sikt kan gå ut over kvaliteten.»

Flytting av sau etter høringsforslaget kan oppfattes som et tvangstiltak, det kan utløse varig krav om flytting og gjeting, samt krav om at det ikke skal finnes rovdyr i de nye beiteområdene. Gjennomføringen blir et myndighetsansvar og vil utløse store og varige behov for FKT-midler. Dette er ikke nevnt i utkastet, og det er heller ikke antydet noe om kostnader. Her er det heller ikke gjort en vurdering av beitekvaliteten.

Rovviltforvaltingsplanen omhandler gaupe, jerv og bjørn. I rovviltbegrepet ligger også kongeørn, men denne nevnes ikke.

Bestandsmålene som ble satt av Stortinget 2004 er for lengst gått ut på dato. Vi sitter i dag på en mye større kunnskap om hvor stor en bestand må være for å være levedyktig. Nordland Sau og Geit mener tiden er overmoden for å vedta nye bestandsmål. Arbeidet med ny forvaltningsplan må settes på vent til nye bestandsmål er satt.

Forvaltningsplanen vil medføre endret beitemønster i hele fylket, uten at dette er utredet i forhold til økonomiske, juridiske eller bosettingspåvirkende konsekvenser. Utredningen mangler også vurdering av beitedyrenes virkning på kulturlandskap og Norges internasjonale forpliktelser av immaterielle verdier og kunnskap som finnes i området.

I lys av rovviltforliket er forslag til revidert forvaltningsplan for Nordland ufullstendig og dårlig utredet, og beitebruken har ingen forankring i planarbeidet eller i forslaget som er presentert. I forslaget fra Fylkesmannen presiseres det ikke hvordan reduserte tap til rovdyr skal oppnås, ei heller er det foretatt en konsekvensanalyse for effekter på juridiske og beiterettslige forhold i nåværende beiteprioriterte områder kontra potensielt framtidige soner.

Dersom det kun eksisterer en forvaltningsmessig forenkling av forvaltningsplanen, uten at andre positive effekter er beskrevet, stiller vi et stort spørsmål om hvorfor planen i det hele tatt er sendt på høring?

Nordland Sau og Geit mener at Forvaltningsplanen må avvises fra realitetsbehandling på.

 

Med vennlig hilsen styret i Nordland Sau og Geit.

Glenn P Knædal, Anne Kari Snefjellå, Lill Pettersen, Øyvind Hansen og Svein Ragnar Engan.

 
Nordland Sau og Geit
Org. nr.:
Besøksadresse Glenn P. Knædal
Åknes, 8484 Risøyhavn
Fakturaadresse Bjørnar Sveli
Tverråveien 32, 8218 Fauske
Kontakt Glenn P. Knædal, leder, tlf: 471 09 422
Epost: g.knedal@gmail.com