Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Desember 2014
Ma Ti On To Fr
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031    
       

Siste publiserte artikler

Ny sesong - nye muligheter!

01.03.2013 | Skrevet av Bodhild Fjelltveit

Å være sauebonde er et krevende yrke, og byr på stadig nye utfordringer.  
Her får du noen praktiske råd for å gjøre deg og sauene dine best mulig rustet foran en ny og travel sesong.
 

Artikkelen under er hentet fra Bondevennen nr.6, 8.februar 2013, og er skrevet av Siri K. Haugland som til daglig arbeider som tilførselsleder småfe ved Nortura region Vest.

Nortura sine leverandører i Sør-Norge har levert fantastisk gode lam i 2012. Lamma var tyngre og hadde høyere kvalitet enn i 2011, men antallet lam per sau var lavere. 

Prognosene for 2013 viser at det er en underdekning på sau/lam på  850 tonn. Da er importkvoten på 1 350 tonn regnet med. 
Når det gjelder utsiktene for 2013, så håper vi prisen går opp som følge av markedsituasjonen. Dette avhenger av at Nortura fremdeles har høy markedsandel, slik at vi har tilstrekkelig tyngde i forhandlingene om gode priser på vegne av sauebonden.

 

Fôring etter fostertall

Vi er inne i en spennende årstid for mange. Lysingen(ultralyd) av sauene er over, og de første meldingene jeg har fått er gode. Mange lam per sau, og lite tomme lam (åringer) og sauer. Spørsmålet er hva vi gjør for å få fram flest mulig lam?

Ultralydundersøkelsen  gjør det lettere å fôre sauene riktig frem mot lemming.
Sorter sauer og lam etter hvor mange lam de skal ha.
Jeg anbefaler ikke å ha mer enn 10 – 12 sauer i hver garde. 
Med godt grovfôr behøver ikke sauer som skal ha ett lam mye kraftfôr.
Plasser disse i en garde du ofte passerer, f.eks. ved døra.
Med tanke på tilvenning av andre lam er det greit å ha disse sauene en sentral plass for tilsyn.
Dere som ikke lyser sauene bør praktisere holdvurdering. 
Seinere må dere sortere sauene etter hvor mange lam dere tror de får.

Kraftfôr

Åringer skal gå for seg selv. Dette er ungdommer som skal vokse godt og utvikle seg fram mot lemming. Jevn god fôring gjennom vinteren er det beste.

Mange glemmer gimrene.
Har de hatt to lam som åring trenger også disse ekstra kraftfôr.
Går gimrene sammen med voksne sauer, blir de gjerne tapere i kampen om kraftfôret. Oppdager du tynne dyr seint, er det ikke så mye du kan gjøre.
Øker du kraftfôrmengden kraftig, kan det føre til problemer under lemming.

Husk at de siste seks ukene før lemming går ekstra-fôret til fostervekst, og påvirker ikke holdet til mora. 

 

Klipping og pakking av ull

Husk at klipping er stressende for sauen. Ikke stress sauen unødvendig.
Sauebøndene er kreative når det gjelder gjenbruk av sekker til pakking av ull.
Ikke bruk sekker med advarsel mot gjenbruk.
Det kan være helseskadelig for ullklassifisørene å handtere sekker som for eksempel har blitt brukt til beisa såkorn.

Litt om pulpanyre

Det er en akutt dødelig sykdom som hovedsakelig rammer lam.
Vanligvis finner man dyra døde, uten at de har vist tegn til sjukdom på forhånd.
Noen ganger ser man symptomer som ustøhet, pustevansker, kramper og padlende bevegelser med beina. 
Pulpanyre forekommer over hele landet og rammer særlig velfødde dyr.
Det er typisk med tap av store velutvikla lam ved utslipp på frodig vårbeite.
Pulpanyre kan også sees om høsten når dyr som har vært på fjellet slippes på gode, næringsrike beiter, og ved oppfôring med store mengder kraftfôr.
I uvaksinerte flokker kan det forekomme store tap på grunn av pulpanyre.

Vaksine mot pulpanyre

Nortura anbefaler vaksinering av påsettlam om høsten.
Har du glemt det, er en vaksinering om våren bedre enn ingenting.
En bør velge tidspunkt slik at flest mulig sauer vaksineres to til seks uker før forventet lamming.
Et praktisk råd vil være å vaksinere hele flokken seks til åtte uker før forventet middel lammedato for besetningen. Lam som blir født om våren vil da være beskyttet gjennom antistoffer fra råmelka i åtte til tolv uker.
Et lite tips til dere som har kopplam hele sommeren:
Vaksiner kopplamma før du slipper de ut.
Kopplam har i mange tilfeller fått litt for lite råmelk, og har derfor ikke nok antistoffer. Disse lamma kan derfor være utsatte for pulpanyre.

Lamming

Lag en garde til sauen slik at den får en plass for seg selv. Da unngår du at andre søyer slikker og tar lammet fra sauen.
La lamma bli født på en tørt og lunt underlag. Bruk gjerne halm.
Er juret/spennene til sauen skittent bør du tørke det reint, gjerne med en våtserviett.
Dypp/spray navlen til det nyfødte lammet med jod, eller blåspray med jod, rett etter fødselen. Dette for å forebygge f.eks. leddbetennelse. 
Går fødselen normalt lar du sauen gjøre jobben selv.
Ved å gripe inn for tidlig, kan vi påføre sauen unødvendige skader.

Tegn på unormal fødsel

Pressvèer i mer en 2-3 timer uten at fostervannsblæra kommer.
Over en halv time fra fostervannsblæra kommer til det kommer fosterdel.
Andre fosterdeler enn to klauver kommer først.
Mer enn en time fra ett lam til neste.
Etterbyrden løsner normalt i løpet av en til tre timer. Tar det lengre tid, kan det også være et tegn på flere lam.

Feilstillinger

Renslighet er viktig ved undersøkelse av feilstillinger.
Ta av klokker og ringer.
Vask hendene.
Bruk hansker og glidemiddel.
Vær forsiktig og bruk litt tid.

Viktig: Prøv aldri å ta et lam med hode og en fot på en åring (lam). Det går aldri godt.
Se dine begrensinger. Tilkall dyrlege dersom du er i tvil.
Du kan lære mye av en dyrlege.

Pass på at alle lamma får nok råmelk.
Mange melker sauene for å være sikker på at alle har fått råmelk.
Sonde er et nyttig hjelpemiddel for å sikre at svake- og nedkjølte lam får råmelk.
Det er viktig at du vasker sonden godt mellom hvert lam.

Alle lam skal ha tilgang til tett underlag. Hold det tørt og rent.
Stallrent (rosa pulver) er et godt hjelpemiddel for å holde bakterienivået nede.
Vått, varmt og skittent betyr mange coli bakterier .

Melkeproduksjon etter lemming er det viktigste for god utvikling av lamma. Sauer med lite melk er siste sort.
Noen sauer trenger litt tid før melkinga kommer i gang. Disse har i mange tilfeller melk som ligner vaniljesaus. Melken er kraftig nok, men det er litt lite av den. Lammene til slike sauer maser mye.
Sauen er trøtt etter en fødsel og da er det viktig at vi går inn og gir disse lammene litt melk slik at sauen får hvile.

Husk at sauer som skal gå med tre lam, og åringer som skal gå med to lam, må spesialfôres.
Det skal mye melk til for å mette så mange lam.
Disse mødrene må fores som topp idrettsutøvere.
Ikke øk opp kraftformengden for raskt. Fôr heller flere ganger i døgnet. Gjerne tre ganger.

Undervenning (adopsjon)

Å lure sauene er ikke alltid like enkelt, gamle sauer er som regel verst å lure.
Venn under adopsjonslammet før sauen har får sitt eget lam. Vent til du kan se føttene og hodet til det fødende lammet. 
Da tar du noe fostervann fra fostervannsblæra til det fødende lammet og blander det opp med temperert vann (ikke for varmt).
Sett strips på lammet som skal adopteres, dette for at det ikke skal reise seg med en gang.
Bløt det godt i væsken.
Undersøk sauen som skal ha lammet, slik at hun tror du hjelper henne.
Gi henne det nye lammet (adoptivlammet).
Legg gjerne lammet i en vaskebalje i garden.
La sauen få slikke lammet litt før hun får sitt eget lam.
Ta hennes eget og legg oppi kassen sammen med det adopterte.
Gni de to lammene mot hverandre. Da blir forvirringen komplett hos mora. 
Husk å ta av stripsen.
La lammene være i kassen til de går ut selv.
Gi begge litt råmelk fra sauen.

Overgangen fra innefôring

Det er viktig å ha en så skånsom overgang til beite som mulig. For rask overgang til sterkt beitegras, kan gå ut over melkeevnen.
La sauen få tilgang til grovfôr (silo) ute i starten.
Sauer med mange lam (tre lam, åringer med to lam), bør få tilgang til kraftfôr og silo ute en stund etter beiteslepp. 
Har du problemer med flått (hantikk), anbefales det å slippe lammene ut når de er unge, da skal lammene være mer motstandsdyktige enn eldre lam. I områder der dette er et problem, må du selvfølgelig behandle med flåttmiddel. 
Flottangrep kan gi betennelse på f.eks bogen eller ryggmargen.
Betennelsen kan også føre til lammelser i bakparten. Ved mistanke, ta kontakt med dyrlegen og Høyland vetrinærinstitutt.

Kobolt- og kobbermangel

Kobolt- og kobbermangel har mange like symptomer. Får en stopp i tilvekst på lamma utpå seinsommeren blir det fort konkludert med koboltmangel. Vi vet at enkelte områder er utsatte for disse mangelsykdommene.
Før det startes behandling med koboltkuler eller andre tiltak mot kobbermangel, må du ta blodprøver. Da får du svar på om det virkelig er mangel på kobolt/kobber eller om det er noe annet som er galt. 

Har du problemer med at tilveksten stopper på seinsommeren, ta blodprøve.
Ikke start behandling før blodprøver har konstatert en mangelsykdom.
Gir du koboltkuler, sjekk at utstyret er i orden slik at du ikke skader lammet under medisineringen.

 

Merking av småfe


Innkjøpte småfe skal fortsatt merkes med hvite merker. 
Leverer du småfe med elektroniske øremerker får du 12 kroner ekstra per merka dyr på avregningen fra Nortura. 

Mange satser på sau

Det er mange nye som starter med sau og mange satser stort på sau.
Det er fantastisk kjekt.
I Hordaland er det startet et prosjekt “Ny giv i sauehaldet i Hordaland”.
Vi merker en økning i interessen for sau. 
 

Til dere nye: 
Gå på fagmøter
Bli med i lammeringer, osv.
Nortura har fagrådgivere som gjerne bidrar det vi kan.
Ikke vær redd for å ta kontakt!
Det er også mange dyktige sauebønder rundt om i distriktet som mer enn gjerne deler sine erfaringer med nye produsenter. 

 

Lytt og lær – og gi lammene en god start, da er mye av jobben gjort!

 

 
Bergen og Os Sau og Geit
Postadresse: Sandalsveien 22
5221 Nesttun
Mobil
971 44 970
Nettredaktør: Bodhild Fjelltveit