Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Oktober 2019
Ma Ti On To Fr
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031   
       

Siste publiserte artikler

Ordføreroppropet fra tre fylker vokser

31.07.2015 | Skrevet av Ulf Skårholen

Ordførere fra Hedmark ,Akershus og Oppland støtter opp om initiativet fra ordfører i Stange, Nils A. Røhne. Så langt har 31 ordførere fra de tre fylkene støttet oppropet om dagens situasjon for beitenæringa og forvaltningens håndtering av stortingsforliket. Til tross for ferietid og at det da av praktiske grunner ikke har lyktes å komme i kontakt med alle så er det svært positivt at kommunene støtter opp om dette. Bare det siste døgnet etter lanseringa av oppropet har det kommet til tre nye kommuner.

Fra venstre Ståle Støen, Pål Kjorstad, Marius Røhr Andersen og Nils A Røhne.

Oppropet ble lansert på en pressekonferanse hos Ruth og Kaj W.Teppen i Stange. De er sauefolk på sin hals og har lang erfaring med rovdyrproblemartikken.

Ordfører Nils A Røhne ledet "showet" der lokalpressen og NRK  stilte. I tillegg til ordføreren i Stange var utmarksrådet i Norsk Bonde og Småbrukerlag representert ved Ståle Støen og Marius Røhr Andersen og Kaj W Teppen. Pål Kjorstad representerte NSG.

Nils A Røhne holdt en redegjørelse for grunnlaget til oppropet.  Ulveangrepene i Stange og Eidsvoll i sommer der det nå er dokumentert mer enn hundre ulvetatte sau/lam siden beiteslipp i Mai. Dette er bortimot en reprise av sist beitesesong som resulterte i svært store tapstall i området. Nært opptil 50% i en stor besetning i Eidsvoll. Det har nå vært sammenhengende skadefellingsforsøk i området siden beiteslipp uten at det har lyktes å fjerne skadegjøreren.

Kaj W Teppen redegjorde for situasjonen i Stange der antall besetninger nå er nede i 14 eiendommer med sau som nytter beiteretten i Romedal og Stange Almenning. Dette av 1040 eiendommer i kommunen med beiterett på almenningene sin grunn. Et titalls besetninger med storfe i tillegg tilsier at potensialet for høsting av beiteressursene i kommunen absolutt ikke blir utnyttet. Ca 2000 sau i utmarka i sommer er en halvering av beitedyr i utmark i kommunen på tre år.

Situasjonen for beitebruk i utmark i Norge betraktes nå som svært alvorlig.

Så langt i sommer er det dokumentert rovdyrskader i bortimot alle fylker. Hedmark, som tradisjonellt har hatt mange skader, har heller ikke i år unngått dette. Oppland har vel hatt sin verste sesong så langt noengang i sommer. Der har allerede besetninger blitt sanket inn etter bare få uker ute i marka. Bak rovviltavvisende gjerder er heller ikke beitedyr trygge. I Grue måtte forvaltningen til slutt avlive en meget agressiv bjørn inne bak gjerdet. I Enebakk  har "østmarka" ulvene bortimot utradert en besetning inne i hegnet.

Det er dette ordføreroppropet setter fokus på. Forvaltningens handtering av rovdyrforvaltningen kontra beitebruk i beiteområder som er prioritert for beitedyr etter stortingsforliket..

Her er oppropet i sin helhet:

 

 

ROVDYRFORLIKET – SONEPOLITIKK OG FORVALTNING

UTTALELSE FRA ORDFØRERE I KOMMUNER SOM HELT ELLER DELVIS LIGGER I GRØNN SONE. (Grønn sone = prioriterte beiteområder)

Bakgrunnen for denne uttalelsen er den svært krevende situasjon som har oppstått for småfenæringa (det som er igjen av den), i de områder som innenfor Rovdyrforliket er definert som grønn sone. I det enstemmige Stortingsvedtaket fra 2011, punkt 2.2.19 heter det:

 «Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Et samlet Storting har altså slått fast at «Uttak skal gjøres raskt..Det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder..»!! Som et eksempel er Stange kommune i sin helhet en del av grønn sone. Det har i sommer vært kontinuerlige skader fra ulv. Sauebønder i Stange og Eidsvold opplever situasjonen som ekstrem. (Hamar Arbeiderblad 24. juni). De alvorlige problemene for småfenæringa begrenser seg dessverre ikke til Stange og Eidsvoll. Hvert år opplever mange kommuner i både Akershus og Hedmark, kommuner som ligger i grønn sone, store utfordringer knyttet til at Stortingets vedtak om at beitedyra har forrang i grønn sone. I fjor (2014) var for eksempel Folldal svært utsatt, det samme var området Sålekinna i Os og Tolga. I Eidsvoll anslår en at fram til midt i juli (2015) er det mellom 40 og 50 dokumenterte skader av ulv. Fra Tynset meldes det om store skader i Nord-Østerdal nå i juli.

Denne uholdbare situasjon gjelder ikke bare i Hedmark. Også i Oppland er det hvert år store skader i områder der beitedyr har forrang. I år har det ikke minst vært kommunene i midtdalen, eksempelvis Sør-Fron, som har opplevd store tap i områder der det etter rovdyrforliket ikke skal være rovdyr som representerer ett skadepotensialet. I avisas Gudbrandsdølen Dagningen (28.07.2015) uttaler leder av rovviltnemda i Oppland, Ivar Odnes, at det «aldri noensinne har vært mer ulv i Gudbrandsdalen»

 

Det er derfor ingen tvil om at Stortingets vedtak, med de forvaltningsgrep som en per i dag anvender, ikke blir implementert.

Det er snakk om ikke- målbare faktorer/lidelser for dyra og psykiske lidelser for eierne. Beitebrukerne selv kan fortelle om nærmet ufattelige scener. Et eksempel var en sau som vanligvis kom løpende når en var ute i skogen for å se om dyra, nå sto dyret fast i et kjerr fordi det hang fast i sine egne tarmer, etter å ha blitt skadet av ulv. «Jeg tar aldri med ungene til skogs etter dette», uttalte saueeieren. Det er en Høyesterettsdom på beiteretten i Norge.

I Stange, som altså ligger i grønn sone, var det for noen år tilbake nærmere 100 aktive brukere, som drev den mest økologiske og naturvennlige produksjon en kan tenke seg. Beitende dyr på fornybare ressurser, som representerer store verdier, og som holder et unikt kulturlandskap i hevd. «Norge er det einaste landet i Nord-Europa som enno har ein omfattende, tradisjonell bruk av utmarka i den boreale regionen (barskogsona). Dei nærliggjande områda i Sverige og Finland er mest fullstendig lagt ned når det gjeld beitebruk». (Professor Klaus Høiland, Universitet i Oslo, www.norskog.no,  27.02.2014). Vi i Hedmark og Akershus kan legge til områdene øst for Glomma under det samme resonnement. Og snart faller også «skansene» i grønn sone. I dag er det for eks. 14 aktive brukere igjen i Stange. Det er grunn til å understreke at bortfallet av beitedyr reduserer det biologiske mangfold, da flere 10 talls insekter og planter, sopp og mikroorganismer, som i dag er på rødlista, er avhengige av beitebruken.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at ikke denne negative utviklingen vil fortsette, dersom en ikke får en annen og mer offensiv forvaltning i grønn sone, dvs en forvaltning som gjør det mulig å se resultater på bakken som er i tråd med rovdyrforliket. Det er stor sannsynlighet for at trykket fra ulv mot de områder der beitedyra skal ha forrang (grønn sone) er vedvarende, fordi det stadig kommer «overskuddsulv», ulv som blir presset ut av flokkene i Sverige, og som er på søk etter revirområder vestover. Siden det i praksis ikke er beitedyr i rød sone, så trekker ulven raskt over i grønn sone fordi det er der «matfatet» nå finnes. Når det i rovviltforliket så klart og entydig slås fast at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder, og det er slik at det stadig blir påvist ulv i disse områdene, og ulven pr. definisjon representerer et skadepotensiale, så må forvaltningen av rovdyrforliket og ikke minst sonepolitikken endres og skjerpes, slik at det faktisk også i framtida blir mulig å ha beitedyr i grønn sone og utnytte verdifulle beiteressurser.

Så vidt vi forstår skal Stortinget i høst/vinter behandle ulvebestandsmålet i forbindelse med Rovdyrforliket. I denne sammenheng må en også presisere og forsterke forvaltningens handlingsrom i grønn sone, slik at forvaltningen av ulv faktisk står i forhold til Stortingets vedtak. (Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder.)

 

I denne uttalelsen har vi ikke tatt for oss det eventuelle handlingsrom som ligger i de internasjonale avtaler og forpliktelser Norge er en del av, slik som Bernkonvensjonen og Rio-konvensjonen, eller diskusjonen med Sverige om felles forvaltning. Vi inviterer altså ikke med denne uttalelsen til en overordnet og generell diskusjon om rovviltpolitikken som sådan. En slik diskusjon er selvsagt også svært viktig, men i vår sammenheng ønsker vi å sette fokus på forvaltningen i grønn sone. Vår ambisjon er å få en forvaltning av ulv som står i forhold til Stortingets vedtak, for deretter å kunne evaluere soner og rovdyrpolitikk på grunnlag av erfaringer en høster gjennom en bestemt og konsekvent forvaltning i tråd med forliket (Stortingets vedtak).

 

Etter vår oppfatning innebærer dette blant annet at det Stortinget må ha en grundig diskusjon om tiltak for at forvaltningen av rovdyrpolitikken skal leve opp til Stortingets intensjon. Dette vil innebære spørsmålet om at det i de prioriterte beiteområder skal være en stående fellingstillatelse uten forutgående søknad, at forvaltningen skal skje lokalt/kommunalt. Av andre tiltak for å få de facto en grønn sone vil være slik som bedre muligheter til å benytte helikopter ved uttak, bruk av opptrente ulvesporhunder ved fellingsforsøk, utarbeide og vedta felles kommunale beitebruksplaner osv.

 

Det er mange spørsmål som ikke er berørt i denne uttalelsen, og rovdyrpolitikken og forvaltningen av den står overfor mange dilemmaer og vanskelige utfordringer. Men i forbindelse med Stortingets forhandlinger i høst/vinter opplever vi det som svært avgjørende at forvaltningen i grønn sone følger Stortingets vedtak. Det er en livsviktig forutsetning for at verdifulle naturressurser kan høstes og at en legger forholdene til rette, slik at ei tradisjonell og verdifull næring også i framtida settes i stand til, på en bærekraftig måte, å produserer mat på fornybare ressurser!

 

Ordførerne i Hedmark fylke fra Alvdal, Engerdal, Tynset, Tolga, Stor-Elvdal, Os, Ringsaker, Nord-Odal, Hamar, Løten (varaordfører), Rendalen (varaordfører) , Folldal (varaordfører) , Åsnes, Våler, Elverum, Stange

Ordførerne i Akershus fylke fra Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Nannestad

Ordførerne i Oppland fylke fra Gjøvik (varaordfører), Østre – Toten, Vestre- Toten, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Øyer (varaordfører).

 

Kontakt: Nils A. Røhne, Ordfører i Stange.

 

grunn av ferieavvikling har nok ikke alle som vil slutte seg til dette initiativet hatt anledning til å svare, derfor vil flere komme til etter hvert. Men det er ingen tvil om at vi er i en situasjon der Stortinget har gjort et vedtak, og vedtaket ikke blir implementert i tråd med Stortingets vilje. Med en oppmerksomhet og med det engasjement som nå de områder som skal være uten rovdyr som representerer et skadepotensiale, så venter undertegnede spent på riksrevisorens gjennomgang av hvorvidt Regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Vi snakker i alle fall om et tresifret antall dyr som nå er tatt i områder der det etter Stortingets vedtak ikke skal være skadegjørere!!!

 

Nils A. Røhne

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Hedmark Sau og Geit Org. nr.: 969539586
Leder: Hans Bondal, Solliaveien 862, 2477 Sollia
Tlf: 90969518
e-post: hans.bondal@gmail.com
 
Sekretær: For tiden ingen
e-post: hedmark.nsg@gmail.com