Hovedmålsettinga for Organisert beitebruk er to-delt: 1. Legge til rette for en mer rasjonell utnytting av utmarksbeitene 2. Redusere tapet av dyr på beite til et minimum. Middelet som er nytta for å nå dette målet, er organisering av beitebrukerne i lag, der samarbeid om tilsyn, sanking, investeringer som samle- og skillekveer, sankefeller, sperregjerder, bruer, gjeterhytter og andre målretta tiltak er satt i høysete.

I 1998 var det 950 beitelag spredt ut over alle landets fylker. Av dyr på utmarksbeite, var vel 80% av sauen, 10 % av storfeet og 15% av geitene med i et organisert lag. For storfe og geit er det her snakk om dyr som ikke blir mjølka daglig.

Årlig avgir beitelagene rapporter om drifta. Med bakgrunn i at Organisert beitebruk nå har eksistert i over 30 år, finnes det et omfattende statistisk materiale som beskriver utviklinga innen dette området. Dette gjelder også med hensyn til tap av dyr. Fram til midten av 80-tallet ble dette sakte men sikkert redusert, mest trolig på grunn av beitelagenes organiserte tiltak. Etter den tid har tapene vært sterkt økende, spesielt på 90-tallet. Dersom vi sammenligner 1990 og -98, kommer vi ut fra offisiell statistikk fram til et estimert økning i tapene på 45.000 dyr. Det er liten tvil om at det er de økte stammene av rovvilt som er årsaken til dette.

I 2003 ble det innført krav om registrering i enhetsregisteret i Brønnøysund for alle beitelag (og andre tilskuddsberettigede). Dette førte til en nedgang i antall "godkjente" lag fra 955 (2002) til 816 (2003). Men dette er på vei oppover igjen. I 2010 var det 896 registrerte beitelag.

Virkemidler
Investeringsmidlene i Organisert beitebruk er fra 2005 lagt inn i den lokale "miljøpakka" i SMIL-ordningen. Ta kontakt med kommunen for opplysninger om søknadsfrist! En rekke investeringstiltak er av betydning for en rasjonell beitebruk og reduserte tap. Se vår informasjonsside om tekniske løsninger. Der finner du tegninger og beskrivelser av mange aktuelle installasjoner.
Driftstilskuddet til beitelagene er fra 2005 lagt inn i den regionale "miljøpakka" i RMP-ordningen. Fylkene fastlegger nivå på tilskuddssatser etc.
Det finnes i flere fylker og kommuner mulighet for beitelagene til å søke på andre virkemidler rettet mot kulturlandskapspleie.

Tilknyttet virksomhet
Organisering og virksomhet i beitelagene i OBB brukes i mange sammenhenger som grunnlag for å fremstille kunnskap eller skaffe ny kunnskap om beitenæringa i utmark. Sentralt i denne sammenhengen er IBU - Informasjonssystem for Beiting i Utmark. Dette er en omfattende, kartbasert framstilling av informasjon fra beitelagenes virksomhet, presentert av Institutt for Skog og Landskap (se: www.skogoglandskap.no).

SLF
Virkemidlene i Organisert beitebruk ligger i Jordbruksavtalen. Det er derfor avtalepartene, faglagene i landbruket og LMD, som fremforhandler årlige rammer for ordningene. Så forvaltes disse av Statens Landbruksforvaltning, SLF, som også utarbeider årlig statistikk.

Rapportskjema - tilsyn på utmarksbeite
For å hjelpe beitebrukerne i arbeidet med tilsyn og innrapportering, er det laget 2 varianear av enkle standardskjema:
Et enkeltark der en kan notere hver tur. Dette skjemaet kan du laste ned her ( pdf, 7 kb) , eller du kan få det tilsendt ved å ta kontakt med NSG sentralt (23 08 47 70 eller nsg@nsg.no).
Ei lita notisbok i lommeformat utformet slik at en kan notere de viktigste opplysningene for hver tur, og etter endt sesong summere alt inn på midtsida og eventuelt sende denne til den ansvarlige i beitelaget. Pris pr. bok: kr 10,- stk. ekskl. moms + porto. Ta kontakt med NSG på telefon eller e-post