Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Desember 2017
Ma Ti On To Fr
    1 23
45678910
111213 14151617
18192021222324
25262728293031
       

Sauerasene i Norge

Her følger en gjennomgang av hver enkelt rase. Opplysningene er hentet fra ulike kilder. For å holde omfanget nede er det gjort en del forenklinger, forhåpentligvis er det ikke noen direkte feil i presentasjonen.
Alle rasene som kalles norske finnes hovedsakelig i Norge og har alle et visst innslag av den opprinnelige sauen som fantes i Norge før i tida. Felles for raser som er betegnet som av crossbredtypen er lang hale og crossbredull (bare middels fin botnull). Raser som betegnes av landrasetypen er raser med kort hale og ull med dobbel karakter (forholdsvis kort, finfibret botnull og lang, glatt, grovere dekkull).

Når det gjelder tilgang på semin av de ulike rasene vises det til seminværkatalogen til NSG Semin AS, som følger Sau og Geit nr. 5 hvert år.

Her finner du en nærmere omtale av hver enkelt rase:

Blæset sau
Blæset sau er en norsk rase av crossbredtypen. Opprinnelsen er noe uklar, det finnes to ulike teorier. Enten oppstod rasen som en krysning mellom svart rygjasau og spælsau i Rogaland på 1920-tallet, eller så stammer rasen fra zwartblessauen som har sin opprinnelse fra Nederland. I dag finnes de fleste dyrene av rasen i Rogaland, men også i Agder og andre steder finnes det flokker med blæset sau.
Rogaland blæselag ble startet i 1997, og har i dag nærmere 120 medlemmer. Det blir arrangert kåringssjå og utstilling i Rogaland sammen med Interesselaget for fuglestadbrogete sau. Man får mindre betalt for svart/brun ull enn for kvit. Man har derfor slitt med å holde bestanden oppe. Stort engasjement i blæsemiljøet har gjort at man i dag trolig har nærmere 1000 vinterfôra søyer av rasen.

Rasen er lett gjenkjennelig med hvitt bles, derav navnet blæset sau, og hvite sokker. Dyrene skal også ha hvit haletipp. Lamma er svarte, men etter som dyrene blir eldre får de et brunt, eller noen ganger grått skjær. Rasen regnes for å være resistent mot alveld. Eksteriørmessig er rasen ganske lik rygjasauen, med en middels god crossbredull.

Rasen ble godkjent som egen rase i 2004.
Blæset sau har rasekode 19 i Sauekontrollen
Rasen ivaretas i dag av Fuglestad-brogete & Blæselaget...

Toppen

Dala
Dalasauen er en norsk rase av crossbredtypen som ble avlet frem i Hordaland rundt 1925. Rasen har trolig innslag av de utenlandske rasene sjeviot, leichester og sutherland. Den er storvokst og grovbygd. Voksne søyer veier gjerne mellom 80 og 90 kilo. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Ørene er store og svakt hengende. Svart nese og svarte klauver. Kjøttfylden er bra, og den kan produsere mye og god ull.

I Sauekontrollen 2006 hadde 6% rasekode Dala. De fleste av disse hører egentlig til rasen norsk kvit sau, men noen er også av den gamle dalatypen.

Dala har rasekode 01 i Sauekontrollen

Du kan lese mer om reinrasa dalasau på sidene til Reinrasa Norsk Sau...

På nettsidene til www.dalasau-myrkdalen.com finner du også mer om dalasaurasen.

Toppen

Finsk landrase
Finsk landrase er en utenlandsk rase av landrasetypen. Den er kjent for å være svært fruktbar, det er ikke uvanlig at søyene har både 4 og 5 lam. Finsk landrase har på grunn av dette blir innkrysset både i den norske kvite sauen og i den moderne spælsauen for å øke fruktbarheten til disse rasene. Ellers er den finske landrasen liten og sped, og den har lite og ofte uensartet ull. I 2006 utgjorde finsk landrase under 1 % av søyene i sauekontrollen. NSG kjenner ikke til noe interesselag eller enkeltpersoner som har rein finsk landrase.

Toppen

Fuglestadbrogete sau
Brogete er av engelsk opphav og kom hit til landet i 1909. Det var Hans Hansen frå Fidsel ved Flekkefjord som kjøpte 2 saulam og 1 verlam på ei utstilling i Leeds. I 1921 selde han heile flokken sin til slaktar Voilås på Moi, Flokken talte då 21 vinterfora sauer. Denne flokken blei så selt vidare til Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad i Gjesdal. At det av denne flokken var etterkomarar på Kyllingstad i Gjesdal var ikkje son til Hans, Henry Hansen, i tvil om då han ein gong i 1940- åra vitja Kyllingstad.
I 1999 blei interessegruppa for Fuglestadbrogete sau starta. Året etter blei det første kåringssjået for rasen arrangert. Samstundes byrja ein òg å registrere vérelam av rasen.

Fuglestadbrogete sau er en norsk crossbredrase. Høgstilt, langlagt, noko smalvaksen, lett type. Spebeint med god beinstilling. Størrelsesmessig ligner rasen norsk kvit sau. Juret skal være velforma, med små spenar. Crossbredull, med noko grov lårull. Botnfarge på hovud og føter skal vere kvit, med svarte avteiken som ymsar frå prikkar til heilt svart. Difor vert han kalla brokut, eller lokalt: broget, derav namnet Fuglestadbrogete sau. Somme individ har grå nakkeull (nokså vanleg), eller grå/svarte flekkar over heile kroppen.
Det er ein god mjølkesau med gode moreigenskapar, og er dermed godt eigna som morrase. Oppvakt sau med lett lynne. Einskilde individ kan vere noko skye.

Fuglestadbrogete sau blei godkjend som eigen rase i 2004. I dag finst det ca. 1000 reinrasa vinterfôra søyer i Noreg.

Fuglestadbrogete sau har rasekode 18 i Sauekontrollen

Rasen ivaretas i dag av Fuglestad-brogete & Blæselaget...

Toppen


Gammalnorsk spælsau
Gammalnorsk spælsau eller gammeltypisk spæl er en norsk rase av landrasetypen som stammer fra det som var foredlet spælsau i Norge før oppstarten av det moderne avlsarbeidet på 1960-tallet. Rasen er altså lite påvirket av islandsk sau, finsk landrase og moderne avlsarbeid. Størrelsesmessig er den en mellomting mellom den moderne spælsauen og gammelnorsk sau, og ullkvalitet og -mengde var en viktig egenskap i avlsarbeidet rundt 1960. Det finnes mange fargevarianter og både horna og kolla dyr.

Det er vanskelig å anslå antall av denne rasen, fordi det kan være vanskelig å skille mellom denne og de andre spælrasene. Kanskje finnes det rundt 500 rasetypiske dyr her til lands. Norsk genressurssenter og Landslaget for gammalnorsk spælsau arbeider med å sikre rasen.

Gammalnorsk spælsau har rasekode 16 i Sauekontrollen

Toppen

Gammelnorsk sau
Gammelnorsk sau eller villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau er rester av den opprinnelige norske/europeiske landrasen og er altså en rase av landrasetypen. Rasen var nesten utdødd for bare noen ti-år siden, men aktivt bevaringsarbeid har gjort at det nå finnes en god del av rasen. Den er liten og hornet, og har kort, pigmentholdig, finfibret bunnull med grove dyrehår og litt lenger, grovfibret dekkull. Det blir hevdet at kjøttet har «viltsmak». Rasen er svært nøysom og hardfør, og har et sterkt flokkinstinkt og gode moregenskaper.

Det er anslått at det finnes mellom 15 000 og 20 000 søyer på landsbasis. Norsk Villsaulag er raselag for gammelnorsk sau.

Gammelnorsk sau har rasekode 15 i Sauekontrollen.

Toppen

Grå trøndersau
Grå trøndersau er en norsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Rasen oppstod da den gammelnorske sauen ble krysset med tautersauen, som i dag er utdødd. Grå trøndersau har forskjellige grånyanser og har en karakteristisk hvit flekk under øynene. Halen er halvlang. Ulla likner mest på crossbredull, men er mer finfibra enn ulla til norsk kvit sau.

Det finnes to bevaringsbesetninger og en del mer enkeltstående dyr av rasen - totalt kanskje 200 avlsdyr.

Grå trøndersau har rasekode 17 i Sauekontrollen.

Toppen

Merino
Merino er en utenlandsk rase av crossbredtypen som opprinnelig stammer fra Spania, men som nå finnes i mange ulike varianter i mange verdensdeler. Rasen er først og fremst kjent for å produsere mye og finfibret, lang ull. Det har i flere epoker blitt innført dyr av denne rasen til Norge for å bedre kvaliteten på den norske ulla. Forsøkene førte ikke til at merinotypen fikk noen videre utbredelse, men det finnes stadig noen individer av rasen igjen i Norge.

Toppen

Norsk kvit sau
Norsk kvit sau er en norsk rase av crossbredtypen som egentlig er en «syntetisk» rase. Siden 70-åra har ulike norske og utenlandske crossbredraser blitt krysset sammen, slik at svært mye av den norske sauen i dag er krysninger. Dette har medført at rasebetegnelsen norsk kvit sau ble innført i 2000/2001. Den norske kvite sauen er en relativt uensartet rase, men i hovedtrekk er den mer spedlemmet, rasktvoksende, fruktbar og kjøttfull enn for eksempel den opprinnelige dalasauen.

I sauekontrollen utgjorde norsk kvit sau 69 % av søyene i 2006. I tillegg bør nok endel dyr som er kodet som dala, rygja, steigar eller texel regnes som NKS. Det er NSG som driver det organiserte avlsarbeidet for norsk kvit sau. I 2006 var det ca 100 væreringer med norsk kvit sau i drift.

NKS har rasekode 10 i Sauekontrollen.

Toppen

Norsk pelssau
Norsk pelssau er en norsk rase av landrasetypen som ble formelt godkjent så seint som 1968. Rasen oppstod ved at svensk Gotlandsfår ble krysset med den «gråblå» varianten av spælsau. Det har også flere ganger blitt importert sæd fra Sverige, seinest høsten 2001.

Eksteriørmessig er pelssauen mer høybeint enn spælsauen, og den regnes for å ha bedre kjøttfylde. Ullfellen skal være ensfarget grå med god glans og god lokk. Formålet er pelsskinnproduksjon. Dekkulla gir skinnene en viss pelskarakter. Derfor er det ønskelig med framtredende dekkull, mens det er uønsket med en kraftig utvikling av bunnulla.

I sauekontrollen utgjorde pelssau 1 % av søyene i 2006.

Norsk pelssau har rasekode 12 i Sauekontrollen.

Toppen

Oxford down
Oxford down er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den kom til Norge i 1860-årene. Rasen er stor, høybent og grovbygd med særlig god bredde over rygg og kryss. Dekkhårlaget i hodet og på beina er mørkt grått eller brunlig. Ulla er forholdsvis finfibret, men kort. Ullfellen vokser helt fram i pannen og på kinnene, og selv om den skal være hvit, finnes det normalt innslag av brune hår.

I 2000 utgjorde oxford down under 1 % av søyene i sauekontrollen. NSG kjenner ikke til noe interesselag for oxford down, bare enkeltbrukere.

Oxford down har rasekode 6 i Sauekontrollen.

Toppen

Rygja
Rygjasauen er en norsk rase av crossbredtypen som har sitt opphav i Rogaland. Den ble godkjent som egen rase i 1924. Den har sannsynligvis innslag av både merino, leichester, sutherland og sjeviot. Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og heller ikke så grovbygd. Den har svart nese og klauver, blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina, et trekk som trolig kommer fra spælsauen. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har bra kjøttfylde, og ulla er kjent for å være myk og margfri.

I sauekontrollen utgjorde rygja 1 % av søyene i 2006. Som for dala er nok mange av disse egentlig norsk kvit sau (se denne), men det finnes også noe relativt reinraset rygja. Landslaget for reinrasa norsk sau har eget avlsopplegg for rygja.

Rygja har rasekode 2 Sauekontrollen.

Toppen

Sjeviot
Sjeviot er en utenlandsk rase av crossbredtypen som stammer fra England/Skottland. Den kom til Norge i 1860-årene og vi antar at denne rasen har et mindre innslag av norsk blod enn de andre rasene som oppstod på denne tida. Rasen er kollet og hvit med svart nese og svarte klauver. Hårlaget i hodet og på beina er rent hvitt. Typiske kjennetegn er tydelig buet neseparti og nesten rett oppadstående ører. Den er mindre enn de andre crossbred-rasene, men kan ha bra kjøttfylde og god ull.

I sauekontrollen utgjorde sjeviot 2 % av søyene i 2006. Det er NSG som driver organisert avlsarbeid for sjeviot. I 2006 var det tre sjeviotværeringer i drift.

Sjeviot har rasekode 3 i Sauekontrollen.

Toppen

Spælsau
Spælsau er en norsk rase av landrasetypen med et visst innslag av islandsk sau og finsk landrase. Spælsauen er mindre enn norsk kvit sau. Antatt søyevekt er mellom 60og 70 kilo. Spælsauen er lettbeint, hardfør og nøysom, og går godt samlet i flokk. Den har lite lammingsvansker og er en god morsau. Kjøttfylden er ikke så god som på norsk kvit sau. Tidligere var det vanlig at både værer og søyer hadde horn, men dette er nå stort sett borte hos moderne spæl. Den mest vanlige fargen er hvit, med hvit nese og hvite klauver, men det finnes også andre fargevarianter. Det er vanlig at dyrene har kronelokk, dvs. at øverste del av skallen er ullkledd.

I sauekontrollen utgjorde spæl 13 % av søyene i 2006. Det er NSG som driver avlsarbeidet på spælsauen. I 2006 var det ca 15 væreringer med spæl i drift. Landslaget for reinrasa norsk sau (se dala) har et eget avlsopplegg for reinrasa spæl.

Spælsau har rasekode 4 i Sauekontrollen.

Toppen

Steigar
Steigarsauen er en norsk rase av crossbredtypen som har navnet sitt fra Steigen i Nordland. Den har innslag av sutherland (mest), leichester og sjeviot. Først i 1954 ble steigarsauen godkjent som egen rase. Rasen blir regnet som en produktiv sau. Levendevekt på voksne søyer er 70-90 kilo. Hårlaget i hodet og på beina er kritthvitt, med svart nese og klauver. Lett buet neseparti. Den har bra kjøttfylde og en god ulltype, opprinnelig noe kortere enn dala- og rygjaull.

I sauekontrollen utgjorde steigar 5 % av søyene i 2006. Som for dala og rygja finnes det mye steigar som i realiteten er norsk kvit sau (se denne), men det finnes også noe relativt reinraset steigar. Steigarsauen ble i 2008 definert som en nasjonal bevaringsverdig rase av Norsk genressurssenter og Raselag for Steigarsau ble etablert i 2014.

Steigar har rasekode 5 i Sauekontrollen.

Toppen

Suffolk
Suffolk er en utenlandsk rase av crossbredtypen fra England. Den ble innført til Norge i 1950-årene. På grunn av god kjøttfylde er den benyttet til brukskryssing med flere av de norske rasene, og det finnes fremdeles noen hundre rasekarakteristiske dyr. Den har et svart, glinsende hårlag i hodet og på beina. Ullfellen er tett og forholdsvis finfibret, men med noe kort stapellengde. Selv om ullfellen skal være hvit, finner man som regel innslag av pigment i ulla. Det hevdes at suffolk egner seg godt for beiting i pyntegrøntfelt.

I 2006 utgjorde suffolk under 1 % av søyene i sauekontrollen. I januar 2002 ble Suffolklaget sør-vest stiftet.

Suffolk har rasekode 7 i Sauekontrollen.

Toppen

Svartfjes
Svartfjes er en utenlandsk rase som er en mellomting mellom crossbred- og landrasetypen. Svartfjes stammer fra fjellstrøkene i Skottland og regnes for å være den mest hardføre av sauerasene i Storbritannia. Rasen har mellomlang/kort hale og er forholdsvis kort i kroppen, men den har god bredde og kjøttfylde. Beina er korte, men føre og sterke. Både værer og søyer har horn. Ulla består hovedsakelig av dekkhår og er lang, grov og margholdig med innslag av pigment. Siden 1860-årene har det vært en viss interesse for denne sauerasen i Rogaland og andre steder på Vestlandet, men i dag er det lite igjen av den.

I 2006 utgjorde svartfjes under 1 % av søyene i sauekontrollen. NSG kjenner ikke til noe interesselag for svartfjessauen, bare enkeltbrukere.

Svartfjes har rasekode 9 i Sauekontrollen.

Toppen

Texel
Texel er en utenlandsk rase av crossbredtypen, opprinnelig fra Nederland. Den er hvit med svart nese og svarte klauver. Den er kjent for å ha god kjøttfylde. Ulla er normalt ganske kort og margholdig. Texelsauen har også lav fruktbarhet.

I sauekontrollen utgjorde texel under 1 % av søyene i 2006. Det er uvisst hvorvidt dette er reinrasa texel eller krysninger. Texel har blitt importert flere ganger og blitt krysset inn i den norske kvite sauen. Det finnes også noen som driver reinavl på texel i Norge.

Texel har rasekode 11 i Sauekontrollen.

Toppen 
 

Østfrisisk melkesau
Østfrisisk melkesau er en utenlandsk rase av crossbredtypen. Rasen er avlet fram for å gi stor melkeytelse og melka egner seg godt til ysting. I liten skala er rasen krysset inn i den norske kvite sauen via importert sæd. I dag er det få renrsede dyr i Norge, men i Telemark finnes en besetning som har satset på østfrisisk melkesau i forbindelse med osteproduksjon.

Rasen har ikke egen rasekode i sauekontrollen.

Toppen

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt Tlf.: (+47) 23 08 47 70