Rolf, du har vokst opp med svartfjes, etter hva jeg har forstått?

- Ja, det har vært svartfjessau i Gravdal i uminnelige tider. Garden har vært uten svartfjes kun i en periode på 10 år. Selv kjøpte jeg den første søya som 20-åring. Det var i 1982. Vi var fire svartfjesentusiaster i Dalane som samlet sammen restene av denne flotte sauerasen som var i ferd med å forsvinne her til lands. Årsaken var problemer med nytt blod. Det var minst 25 år siden sist det ble hentet avlsmateriale fra Skottland. Innavl truet og populasjonen raste nedover. Nå har den blitt populær igjen, både i rein bestand, og som farsrase ved innkrysning med villsau.

Hvordan ser en ekte norsk svartfjessau ut?

- Lyngfåren har lang og grov ull. Gimrer kan ha 40 cm lang heilårsull. Fjeset kan variere fra heilt svart, med større eller mindre innslag av kvitt. Den har flytende grense mellom svart og kvitt. Det samme gjelder føttene. Den gamle norske lyngfåren ligner på den engelske rasen Wensleydale. Lyngfåren har unike morsegenskaper. Søya ser ut som den ikke har kontroll på de nyfødte lammene. Omtrent som rådyra legger hun dem fra seg, går og beiter, og henter dem fram når de skal ha seg en melketår. Søya har full kontroll, selv om hun beiter på lang avstand. Lammetallet pleier å ligge på ca 1,5 på voksne lyngfårsøyer.

Du bruker konsekvent betegnelsen lyngfår når du snakker om svartfjesen?

- Min far sa alltid lyngfår. Sauen passer godt til lyngbeite. Den er en minst like god utegangersau som villsauen. Lyngfåren feiter seg opp selv på dårlig beite. Navnet svartfjes er en norsk oversettelse av det skotske navnet Skottish Blackface.

Så kom embryoimporten. Var det et framskritt?

 - Det var helt nødvendig med nytt blod for å berge rasen. Jeg vil berømme de som tok kostnaden og risikoen. Når det er sagt kunne man muligens vært mer nøye på utvalget i forkant. For eksempel er ikke alle svartfjeseiere begeistret for den korte crossbreedulla.

Svartfjesen er hardfør. Gjelder det også i lemminga?

- Mine lyngfår har gått ute i lemminga de siste tre åra. Jeg har hatt mer klatt med de tre siste NKS-ene enn med lyngfårene til sammen i tre år. Søyene lemmer ute i allslags vær og klarer seg selv. De har en utrolig evne til å finne livd og lammene har en flott gapahuk å gjemme seg under når sauen har helårsull som nesten henger i bakken.

Men svartfjesen har vel minussider også?

- Ja, den får lett alveld, og blir da ofte angrepet på ryggen. Innavlssymptomer som relativt ofte viser seg er skjedeframfall før lamming, og overbitt (såkalt grisekjeft).

Hva med avlsarbeidet videre framover?

- En bør holde styr på framtidig import av semin og embryo for om mulig å unngå uønska skavanker som mankeknepp og kort crossbreedull. Det er viktig at så mange som mulig er med i Sauekontrollen og har oversikt over slekt for å unngå innavl. I små populasjoner er det nødvendig å ha mange værer for at genene skal bli spredd mest mulig. En bør unngå å bruke ”fine” værer til for mange søyer og over mange år. Slike såkalte avlsmatadorer anbefales ikke å gå på rundgang. Det er bedre å bruke sønner. Dette er tydelige råd fra Genressurssenteret.

Hvilke hovedsaker vil du vektlegge som formann i laget?

- Hjemmesiden må være aktiv. Og styret må fremme god kontakt med medlemmer i hele landet. Men også medlemmene bør være aktive og komme med råd og tips. Selv om avstandene er store er det viktig å prøve å møte opp på årsmøtene i laget.