- Partenes avtale om bærekraftsmål, klimafokus og ikke minst dyrevelferdstilskudd bifalles. I NSG er vi også fornøyd med avsetningen til å styrke vårt viktige arbeid med organisert beitebruk og rådgiving til beitelagene, sier Slemmen.

Lederen legger til at inngått avtale også kan gi saueholdet vårt et håp om vilje til å tette inntekstgapet innad i landbruket.

  • For at bønders inntekt skal komme nærmere andre grupper gir avtalen et inntektsløft på 64 000 kroner per årsverk i 2023, hvorav 40 000 kroner per årsverk går til tetting av inntektsgap.

At det skulle bli behov for og politisk vilje til en jordbruksavtale på et tosifret antall milliarder kroner i 2022 var det nok ingen som hadde forestilt seg et par år tilbake. Så la oss se litt på tallenes tale:

Jordbrukets rammekrav lød på 11,6 milliarder i sum for to år. Statens tilbud var en samlet økning i intektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,15 milliarder sammenliknet med 2022 før oppgjør.

I forhandlingene er det da tilført snaut 0,8 milliarder kroner. Regnet på tilsvarende måter var statens tilbud 8,9 milliarder kroner, en differanse fra kravet på 2,7 milliarder og i avtalen er denne differansen redusert til 2,2 milliarder kroner.

Det gikk altså som det måtte gå. En uvanlig tung situasjon krevde lettelse for vår økonomiske bør. Men vi har fremdeles en vei å gå.

Dette har vi hentet ut av mandagens sluttprotokoll med 35 siders detaljerte utregninger:

  • For saueholdet vil årsverksinntekten i 2023 øke med 130.000 – 160.000. I henhold til referansebruksberegningene vil et sauebruk på 85 vinterfôra sauer på landsbasis få en årsverksdekning på kr 204.900.
  • Et sauebruk på 170 vinterfôra sauer på landsbasis vil få en årsverksdekning på kr 346.000 og et sauebruk på 295 vinterfôra sauer på landsbasis få en årsverksdekning på kr 412.800.
  • Et geitemelkbruk med 146 årsgeiter vil få en årsverksdekning på kr 546.000.

Avtalepartene har i år prioritert korn, sau og ammeku slik de har påpekt underveis i forberedelser og forhandlinger, men alle produksjoner skal være ivaretatt.

Her er en tabelloversikt over de viktigste tilskuddsordningene for småfeholdet, med oversikt over NSGs innspill, jordbrukets krav, statens tilbud og den endelige avtalen.

  • Saueholdet er prioritert med husdyrtilskudd, slaktetilskudd lam, kulturlandskapstilskudd, arealtilskudd grovfôr, noe på beitetilskuddene, distriktstilskudd kjøtt og velferdsordningene.
  • Geitemelkprodusentene får økningen på målpris melk, distriktstilskudd melk, driftstilskudd, noe på slaktetilskudd kje, kulturlandskapstilskudd, arealtilskudd grovfôr, noe på beitetilskuddene, distriktstilskudd kjøtt og velferdsordningene.
  • Ammegeita er prioritert med husdyrtilskudd, kulturlandskapstilskudd, arealtilskudd grovfôr, noe på slaktetilskudd kje, noe på beitetilskuddene, distriktstilskudd kjøtt og velferdsordningene. I avtalen er det også lagt opp til en av tilskuddsregelverket, med sikte på at det kan gis tilskudd til hunngeiter som ennå ikke har kjeet i besetninger uten melkeproduksjon.

 

Sandras konklusjon

Klokken slo tolv - i symbolsk betydning, vil nok mange si - da Landbruks- og matminister Sandra Borch tok ordet på departementets presentasjon av den inngåtte avtalen mandag klokka 14 - dagen før det norske flagget skal vaie i hele landet..

  • Jeg er glad for at vi i dag etter intense, men konstruktive forhandlinger har undertegnet en særdeles viktig jordbruksavtale med et samlet jordbruk. Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen, sa Borch foran TV-kameraene i Oslo.
  • Avtalen gir trygghet for at norske bønder får dekket den ekstraordinære kostnadsveksten og får betydelig økte inntektsmuligheter allerede fra inneværende år. Og ikke minst gir avtalen trygghet for norsk matvareberedskap, sa ministeren.

Her er faglagenes egne vurderinger på den store avtaledagen

Bjørn Gimming, Norges Bondelag:

  • Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og vil bidra til at bondens inntekt kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Det gjør at denne avtalen kan gi bonden tro på framtida. Vi har startet å kutte ned på inntektsgapet, men det er et godt stykke igjen, sa bondelagslederen.
  • Et første steg i en snuoperasjon for landbruket, og et viktig steg for å sikre at bonden fortsetter å produsere mat, lød Gimmings konklusjon ved fremleggelsen. 

Kjersti Hoff, Norsk Bonde- og Småbrukarlag:

  • Dette er et sårt trengt pusterom. Avtalen gir nødvendig kostnadsdekning for næringa, og det er bakgrunnen for at vi har inngått avtale, sa Hoff, som også tillot seg å kalle økningen i bondens utgifter for en "kostnadstsunami".
  • Avtalen gir en svak start på tetting av inntektsgapet, men den endrer ikke situasjonen for næringa på sikt. Gapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet vil i 2+23 fortsatt være betydelig, oppsummerte hun.

Her er noen umiddelbare reaksjoner fra våre folk i NSG rundt i landet

Knut Evensen, Oppland Sau og Geit:

  • At vi er i gang med å tette inntektsgapet ser jeg på som at vi har en regjering som velger å satse på norsk landbruk, og at det er "noe på gang".Kostnadskompensasjon gir også den enkelte bonde en viss trygghet. Det gledes også å høre at sau er blant de prioriterte i årets oppgjør.
  • Litt skuffet over at driftstilskudd ikke ble vedtatt når så å si en samlet næring sto bak dette. Vi vil jo bli hørt og sett. Mer gledelig er det da at husdyrtilskuddet økes, og at beite/utmarksbeitetilskudd ble påplusset noe i forhandlingene.

Kåre Blålid, Aust-Agder Sau og Geit:

  • Vi er på rett vei. Dette er en god start på en krevende oppoverbakke. Sau og beitenæringa blir nevnt på en tydelig måte, og Hurdalsplattformen skal gjennomføres.
  • Jeg stenger ikke døra enda, og jeg håper den lovede forutsigbarheten blir oppfattet positivt av de unge. Velferdsordningene skal styrkes.

Bjørn Tore Søfting, Finnmark Sau og Geit:

  • Avtalen er historisk god for saueholdet i Finnmark, og vil kunne bidra til videre satsing på næringa her.
  • En samlet næring og staten stiller seg bak denne retningen for saueholdet. Vi er den nest viktigste landbruksproduksjonen i Finnmark, og trengte virkelig et økonomisk løft.