11, 5 milliarder kroner. Faglagene NB og NBS sitt krav i årets oppgjør ble tosifret, og historisk, slik en samlet bondenæring tydelig har hatt som forventning.

Jordbruket krever altså 2,4 milliarder til kostnadskompensasjon for 2022. Det resterende rammekravet på 9,1 milliarder inkluderer 100 000 kroner til en start på tetting av det mye omtalte inntektsgapet sammenliknet med andre yrker. Slik vil det samlede kravet gi grunnlag for en inntekstvekst på 125 000 kroner per årsverk.

- Nå er det opp til Staten å levere, og det forventer vi at skjer, sier Slemmen.

Under onsdagens overlevering av kravene i Landbruks- og matdepartementet uttalte motpartens forhandlingsleder Viil Søyland at faglagene må være forberedt på «svært krevende» forhandlinger etter at Statens tilbud legges fram den 4. mai.

Styreleder Slemmen er like klar på at årets krav er et helt nødvendig løft i en ellers nedadgående utvikling for trygg matproduksjon her i landet. Dette også sett i perspektiv av den global uro og dramatiske kostnadsvekst som nå ytterligere aktualiserer regjeringens tidligere signaler om økt matsikkerhet.

- NSG registrerer med tilfredshet at for eksempel beitetilskuddet er kraftig hevet, både generelt og når det gjelder utmarkstilskuddet, sier han og legger til at kravene også vil sikre et langt bedre startpunkt for de unge som vil satse på en framtid i bondeyrket.

Faglagenes krav avviker imidlertid fra NSGs tidligere innspill om driftstilskudd for sau. Mens NSG har gått inn nytt tilskudd for besetninger fra 30 til 130 vinterfôra sau, går dagens krav ut på et innslagspunkt fra 20 til 75 vinterfôra sau.