Landbruks- og matminister Jon Gerorg Dale har nylig presentert Stortingsmelding nr.11 (2016–2017)
"Endring og utvikling - en fremtidsrettet jordbruksproduksjon"

Her er NSGs vurdering av meldingen:

Norsk Sau og Geit (NSG) er godt fornøyd med at den nye jordbruksmeldingen legger opp til at avtalesystemet opprettholdes og at inntektsmålet videreføres. Det er også viktig å legge så vidt stor vekt på klimatiltak som meldingen legger opp til. Spesielt er vi fornøyd med at det skal legges større vekt på å utnytte beiteressursene, spesielt utmarksressurser, i dette landet.

Mer mat fra utmark - en nødvendighet
FNs matvareorganisasjon FAO har sagt at for å fø en økende verdensbefolkning er det nødvendig å øke matproduksjonen fra jordbruket med 60 % innen 2050. Skal Norge svare på FAOs målsetting og innfri Stortingets målsetting om å øke norsk jordbruksproduksjon med 20 % innen 2030 er det helt nødvendig med sterkere stimuli for utnyttelse av utmarksressursene - ressurser som ikke kan foredles til mat på annen måte enn gjennom beitenæringen. NSG vil imidlertid advare mot at slik stimulering går på bekostning av innmarksbeite/kulturbeite. Aktivt bruk av innmarksbeite/kulturbeite, spesielt på for- og ettersesong, er en forutsetning for å kunne utnytte utmarksressursene i hovedsesongen. Ikke alle har anledning til å slippe dyra i fjells eller på annet utmarksbeite, men driver likevel fullt ut et aktivt beitebruk. Gårdsnært beitebruk er dessuten et viktig bidrag i kulturlandskapspleie. Beitende småfe rundt gårdsbruk, bygdelag og seter/hyttegrender er avgjørende for å rydde og vedlikeholde åpne kulturlandskap. 

Urovekkende for geitemelk
NSG er derimot sjokkert over at regjeringen foreslår å avvikle markedsbalanseringen av geitemelkproduksjonen.  I tillegg foreslås det å innføre en oppkjøpsordning for geitemelkskvoter. Om dette blir gjennomført har NSG grunn til å frykte at en stor del av landets geitemelkprodusenter vil legge ned. Næringen har nettopp vært gjennom en stor omstilling (”Friskere geiter - prosjektet”) med sykdomssanering og en betydelig opprusting av driftsapparatet. Både geitemelksprodusentene og det offentlige har de senere årene investert betydelige midler i dette renoveringsarbeidet og det er jo nettopp i årene som kommer man skulle kunne kapitalisere på denne betydelige investeringen. TINE jobber for tiden aktivt med å utvikle nye spennende geitemelksprodukter for et modent norsk marked. Og norske forbrukerne synes å være umettelige i sin etterspørsel etter slike produkter. Vi undres derfor også over timingen i regjeringens nedleggingsforslag.

Markedsbalansering og kvoter stimulerer gründerskap
NSG vil understreke at kvotesystemet og markedsbalansering er to helt avgjørende bærebjelker - og derved en forutsetning - for innovasjon. Det hevdes fra enkelte at systemet er utdatert, at det ikke gir insitament for kreativitet og gründerskap. Faktum er jo det stikk motsatt: Både Tingvollost som med ”Kraftkaren” nylig vant prisen for verden beste ost og Grøndalen Gård i Akershus, som bl.a. leverer ferskosten Nyr til Oslos beste restauranter, er tydelige på at denne utviklingen aldri hadde vært mulig uten TINEs mottaksplikt og kvotesystemet. Detter sikkerhetsnettet var helt avgjørende for at de tok sjansen på å starte opp lokal foredlingsvirksomhet. De visste at de hadde TINE i bakhånda som ville ta i mot den melkemengden de eventuelt  ikke fant marked for selv. NSG ser nå en tilsvarende trend på geit. Stadig flere produsenter starter forsiktig med produksjon og salg av lokalproduserte geitemelksprodukter. En del av disse vil lykkes og vokse seg store og bidra aktivt til å sikre arbeidsplasser og ny verdiskapning. Enkelte av geitemelksproduktene, eksempel Snøfrisk, har dessuten vist seg å ha et potensial for lønnsom ekspert. Om markedsbalanseringen og kvotesystemet skulle forsvinn er det rimelig å tro at det er kroken på døra for flere fordi de ikke kan ta den store økonomiske risikoen ved å stå alene.

Dyrere avl
Sist, men ikke minst, vil vi påpeke mulige negative konsekvenser for norsk geiteavl. Den norske geitpopulasjonen - med sine 287 besetninger og knapt 30 000 mjølegeiter - er i dag i minste laget. En gjennomføring av regjeringens forslag vil trolig resultere i en avskalling som vil gjøre avlsarbeidet på geit uforholdsmessig dyrt. Rett og slett fordi det blir for få dyr å fordele kostnadene på.   

Les stortingsmeldingen her....