Sauenæringa ble en av taperne i vårens jordbruksoppgjør. I 2019 stanses investeringsstøtten til nye sauefjøs, og lammeslakttilskuddet kuttes. Årsaken er overproduksjonen av saue- og lammekjøtt. Sauebonde Øivind Gurandsrud i Buskerud mener imidlertid at disse grepene ikke vil hjelpe noe som helst på markedssituasjonen og frykter at bønder til høsten kan måtte ty til illegal slakting.
Fra vondt til verre
- Stansen i investeringsstøtten hjelper ingenting. Det er så lett å starte opp i denne næringa. Mange kan starte opp med forholdsvis ferdigbygde hus og noen kan også privatfinansiere nytt fjøs, sier Gurandsrud til Bondebladet.
Han har sett flere eksempler på at det er «bygget enorme sauefjøs som ikke er til noen nytte», og at mange har overinvestert. Overproduksjonen har gått fra vond til verre: Norturas siste årsprognose for 2018, per mai, viser et overskudd på 2 100 tonn i år – etter at importkvotene er tatt inn. Dermed er overskuddet økt med 1 400 tonn fra forrige prognose.
Sauebonden fra Sylling frykter totalstuasjonen i næringa kan føre til at bønder tyr til ulovligheter for å holde hodet over vannet økonomisk.
- Jeg frykter illegal slakting til høsten. Når høsten kommer, må sauelagrene tømmes, sier han. Gurandsrud mener både dagligvarekjedene og mange saueprodusenter burde være mer bevisst på at ferskvare må omsettes med en viss hurtighet.
Prisnedsettelser smerter
I stedet hoper det seg opp på reguleringslagrene. I mars meldte Nortura at engrosprisen på sau i gjennomsnitt ville bli satt ned med rundt 5 kroner per kilo, fra 2. april. Avregningsprisen reduseres tilsvarende.
Bakgrunnen er nettopp den krevende markedssituasjonen for sau, med stadig økende reguleringslager. Også i 2017 ble det prisnedgang. Da ble oppgjørsprisen liggende 2,50 kroner under 2016-nivået.
- I dag gir vi nesten bort sauen. Selv om vi skulle få solgt mer sauekjøtt, vil oppgjørsprisen uansett ikke heve seg til høydene vi så i 2014 og 2015, mener Gurandsrud, som selv har drevet med sau i 40 år.