God påske og god lamming! Her er gode råd på veien.

Av: Martin Opheim Gløersen, rådgiver sau, hentet fra blad 2-26
Foto: Grethe Ringdal, Martin Opheim Gløersen

Lamminga er den mest kritiske perioden i året for en sauebonde. Resultatene i denne perioden legger grunnlaget for resten av sesongen. Samtidig gir lamminga verdifull innsikt i hvordan drifta fungerer – både det som fungerer godt, og det som kan forbedres.

Ved å bruke informasjonen du får underveis i lamminga på en systematisk måte, får du et godt grunnlag for å ta gjennomtenkte valg senere i sesongen. Gjennom våren samler du viktig kunnskap om hvilke lam som kan være aktuelle som livlam eller kåringslam, og hvilke søyer som har egenskaper du ønsker videre i flokken.

Sauekontrollen

Sauekontrollen er et svært nyttig verktøy som gir deg god oversikt over besetningen. Her kan du registrere informasjon om både dyr og drift, og løsningen fungerer like godt på mobil, nettbrett og PC. Bruker du lesestav i drifta, kan data enkelt lastes opp direkte til Sauekontrollen.

Informasjonen du registrerer kan brukes til analyser og rapporter som gir innsikt i hva som fungerer bra, og hva som kan forbedres. Du kan også sammenligne resultater fra år til år. For raser som ikke har indeksberegning, kan disse rapportene være spesielt nyttige for å vurdere utviklingen i egen flokk.

NSG og Sauekontrollen utveksler data hver natt. Det gjør at vi kontinuerlig kan bruke oppdatert informasjon i avlsarbeidet. NSG er helt avhengig av data fra Sauekontrollen for å drive et godt og målrettet avlsarbeid.

Hvilke søyer har de rette egenskapene?

Mange erfarne sauebønder sier: «Du får den sauen du avler for.» Det betyr at egenskapene du velger å ta videre i avlen, vil prege flokken i årene framover.

Søyer som skal bli mødre til livlam eller avlsværer bør ha ønskede egenskaper som gjør at de fungerer godt i drifta. En del av disse egenskapene fanges ikke opp gjennom indekssystemet. Derfor er det viktig å ha et system for å skille mellom søyer som fungerer godt, og de som skaper utfordringer.

Ved å registrere relevante opplysninger i Sauekontrollen under lamminga, legger du et godt grunnlag for denne vurderingen. Livlam og kåringskandidater bør komme fra søyer som er uproblematiske i drifta, som tar godt vare på lamma sine, ikke viser genetiske svakheter og som krever lite oppfølging.

Søyer som viser uønskede egenskaper bør derimot kun produsere slaktelam, selv om de kan ha gode lam enkelte år. Dersom man begynner å gjøre kompromisser og beholder livlam etter søyer med uønskede egenskaper, vil utfordringene ofte følge flokken i flere år. Konsekvent utvalg er derfor viktig for å oppnå gode resultater.

Lammingsregistreringer

I registreringsbildet «Lamming» i Sauekontrollen kan du registrere mye informasjon om dyra på kort tid.

Dersom du ikke finner egenskapene du ønsker å registrere, kan du velge «valg» øverst til høyre i registreringsbildet og deretter trykke på «utvidet registrering» for søye eller lam. Da får du flere alternativer til registeringer, som du kan tilpasse din drift.

Noen egenskaper kan registreres som notat på individet, eller ved å knytte dyret til en etikett. Etiketter gjør det enkelt å gruppere dyr med bestemte egenskaper.

En etikett kan være både positiv og negativ. For eksempel kan du bruke etiketten «lett lamming» på søyer som lammer uten problemer. Lam etter disse søyene kan da være aktuelle kandidater til livlam. På samme måte kan du samle søyer med uønskede egenskaper under etiketter som «dårlig jur» eller «dårlig morsatferd». Dette gir et nyttig verktøy når du senere skal sortere livdyr og slaktedyr. Det kan også være så enkelt som at du bruker etiketter til å gruppere «livdyr» og «slaktedyr».

Registreringer som inngår i indeksberegningene

• Fødselsdato
• Fødselsvekt – grunnlag for å beregne daglig tilvekst til vårvekt, høstvekt og slaktevekt. Lam bør veies senest ett døgn etter fødsel, med 0,1 kg nøyaktighet.
• Antall lam i kullet. Dødfødte registreres som fullbårne eller ikke fullbårne.
• Kjønn og individnummer på lamma
• Fødselshjelp per lam (planlagt brukt i avlsarbeidet)
• Oppvekstkode: kopplam må registreres som kopplam
• Oppvekstkode: fosterlam registreres med hvilken søye de er adoptert til
• Spenestørrelse
• Speneantall

Registreringer som ikke inngår i indeksene, men kan være nyttige

• Lammingskode på søya
• Defekter eller misdannelser hos lam (helse, notat eller etikett)
• Søyer med dårlig morsatferd (notat eller etikett)
• Søyer med dårlig jur eller vanskelige fødsler
• Livlamskandidater – søyelam aktuelle til påsett
• Kåringskandidater – værlam aktuelle til kåring
• Slaktelam – lam som ikke er aktuelle til avl
• Farge, tegning eller mønster
• Hornstatus

Informasjon til nytte for flere

Mye av informasjonen som registreres under lamminga går direkte inn i indeksberegningene hos NSG. Jo mer informasjon vi har om dyra, desto mer presise indekser kan beregnes. Dette gjør det enklere deg å bruke indeksene på dyra dine, til å ta gode avlsvalg.

Indeksene gjør det også mulig å sammenligne dyr på tvers av besetninger og landsdeler. På grunn av avlsarbeidet og bruk av seminværer er mange søyer i Norge genetisk knyttet til hverandre (beslektet). Disse genetiske båndene gjør det mulig å sammenligne dyr som lever under ulike driftsforhold. Dermed kan registreringene dine også bidra til kunnskap som andre sauebønder får nytte av – enten det er naboen din eller noen på andre siden av landet, på samme måte som du kan dra nytte av de registrerer mye informasjon om sine dyr.

Tilpass registreringen til din drift

Det kan virke overveldende å se alle egenskapene man kan registrere. Husk at du ikke trenger å registrere alt. Velg de opplysningene som er mest relevante for din drift og dine mål.

Særlig viktig er korrekt burd – altså antall (og hvilke) lam søya går med gjennom sesongen – for å sikre riktige indeksberegninger. I tillegg til kopplam og fosterlam må lam som tas fra mora før slipp på utmarksbeite registreres som fravendt. Dette er lam som går med mora på vårbeite, men som tas fra henne etter noen uker.

Lykke til med årets lamming og riktig god påske!