Statens tilbud i årets jordbruksforhandling lyder samlet på 10,15 milliarder kroner for 2022 og 2023, en rekordstor sum. Torsdagens tilbud har hovedvekt på kompensasjon for økte kostnader, men er langt svakere på tetting av lønnsgapet.

Rammekravet fra jordbruket inkluderte 100 000 kroner til tetting av lønnsgapet i forhold til andre grupper. Statens tilbud tilsier en økning på bare 30 000 kroner.

NSG bemerker:

* For landbruket ellers er dette en inntektsøkning på 30 prosent. Til sammenlikning er økningen i statens tilbud for sau generelt på 58 prosent av det jordbruket krever, mens det for geitemelk er 45 prosent av kravet.

* Ut ifra tall for referansebruk vil vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i 2023 for sau generelt i landet bli kroner 449 200 med kravet, og kroner 314 00 med tilbudet. For melkegeit er tall etter kravet kroner 639 700, og med tilbudet kroner 526 600.

På forhånd var det meldt fra staten at sau, ammekyr og korn ville bli prioritert, i tråd med kravet. Etter innspill fra NSG var faglagene tydelige i kravet om at for eksempel beitetilskuddet skulle heves kraftig, både generelt og når det gjelder utmarkstilskuddet. Dette er det ikke tatt mye hensyn til i torsdagens tilbud.

NSG bemerker:

* Selv om småfeholdet kommer bedre ut enn landbruket generelt er det likevel rom for markant forbedring.

* For småfeholdets vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er det betydelige forskjeller mellom kravet og tilbudet. Det er langt på vei satset på ulike tilnærminger. Jordbrukets krav gikk på driftstilskudd og beiteordninger. Staten vil heller tilby mer på dyretilskudd, arealtilskudd og kulturlandskapstilskudd.

* For eksempel signaliserer statens forhandlingsutvalg en betydelig vektlegging av blant annet dyr på utmarksbeite. Dette ser vi imidlertid ikke noe til for småfe, med en foreslått satsøkning på kun 20 kroner per dyr.

* At tilbudet på det generelle beitetilskuddet er 5 kroner per dyr forsterker inntrykket av at staten ikke er helt på linje med oss når det gjelder produksjon på norske ressurser og småfehold i hele landet. At staten ikke er villig til å øke tilskudd til tiltak i beitefelt forundrer oss.

* Vi hadde også forventet at staten ville imøtekomme jordbrukets framlegg om et eget dyrevelferdstilskudd. Dette for å gi et tydelig signal til næringa om at staten faktisk mener alvor med å ha et sterkere fokus på dyrevelferd.

Målet er å komme i mål med en forhandlet avtale innen 17. mai. Så la oss håpe det blir en avtale å heise flagget helt til topps for.

- Jordbruket har hatt kostnadsøkninger det siste året som er helt uten sidestykke. Dette er krevende for norsk matproduksjon og norske bønder, sa departementets forhandlingsleder Viil Søyland da tilbudet ble lagt fram torsdag klokka 12.

På forhånd hadde hun og departementet antydet at faglagene måtte være forberedt på «svært krevende» forhandlinger.

- Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelige beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, la hun til på pressekonferansen torsdag.

NSG bemerker:

* Generelt er dette et bra tilbud for småfeholdet. Vi setter nå vår lit til at jordbrukets forhandlingsutvalg likevel forhandler fram en enda bedre og mer målrettet avtale for vår næring.