Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag inngått jordbruksavtale med Staten for 2026. Rammen er på 3,66 milliarder kroner, 460 millioner mer enn statens opprinnelige tilbud. For småfenæringen inneholder avtalen flere viktige gjennomslag, men styreleder Anders Schanche Rettedal er tydelig på at det ikke er nok: «Jeg er glad for at sau og ammeku får det sterkeste prosentvise løftet i årets oppgjør. Det er et tydelig signal om at de som utnytter norske beiteressurser endelig blir prioritert. Men la meg være ærlig: vi er fortsatt langt unna reell jamstilling.»

Tallene
Kvalitetstilskuddet for lam styrkes kraftig. Lam mellom 11 og 15 kilo får 434 kroner per slakt, og lam over 15 kilo får 939 kroner, en økning på henholdsvis 100 og 225 kroner fra gjeldende satser. Det gir bonden reell belønning for å produsere lam av riktig vekt og kvalitet. Kjeslakttilskuddet økes til 700 kroner per kje over 5 kilo, i tråd med NSGs krav, og er et konkret tiltak for å redusere avliving av kje ved fødsel og styrke verdikjeden for kjekjøtt. Beitetilskuddet for småfe på utmarksbeite økes med 160 kroner per dyr, og innmarksbeitetilskuddet økes med 40 kroner. Det er under de 200 kronene NSG ba om, men likevel et av de sterkeste løftene vi har sett på beitetilskudd på mange år.

Glad for endringer, men vi må følge med.
Avtalen innfører en minstegrense på 20 ammegeiter for å motta husdyrtilskudd. NSG jobbet aktivt i sluttfasen av forhandlingene for å få fjernet eller justert dette forslaget, og sendte et innspill til alle forhandlingsparter der vi argumenterte for at en fast minstegrense er et lite treffsikkert virkemiddel som også rammer seriøse produsenter i etableringsfase og med driftsopplegg tilpasset lokale forhold. Ett av våre viktigste poeng var at forslaget slik det opprinnelig lå inne kunne få tilbakevirkende kraft, og ramme produsenter som allerede har planlagt og investert basert på gjeldende regelverk. Vi er glad for at endringen er satt til å gjelde fra søknadsåret 2027, med utbetaling i 2028, slik at produsenter får noe tid til å tilpasse seg. Vi fikk ikke gjennomslag for å ta forslaget ut, men vi er glad for at foretak med ammegeiter av bevaringsverdig rase, kystgeit, er unntatt og får tilskudd fra første dyr. NSG vil følge nøye med på hvordan denne endringen slår ut i praksis.

Starten på å anse ull som en ressurs
To gjennomslag gleder daglig leder Borghild Hillestad spesielt. «Ulltilskuddet økes for første gang på lenge, fra 44,96 til 49,96 kroner per kilo. Det er ikke doblingen vi krevde, men det er en anerkjennelse av at norsk ull er en ressurs det er verdt å ta vare på, og at tilskuddet har stått altfor stille mens kostnadene har økt. Rammen til avlsorganisasjonene økes med 7 millioner kroner, til totalt 23,8 millioner. At disse to ordningene løftes i samme oppgjør, er uvanlig og gledelig. Begge har stått tilnærmet stille i mange år, og begge bærer et stadig tyngre ansvar, blant annet gjennom det nasjonale metanavlsarbeidet på sau.»

Samordningsregelen fjernes, endelig
Avtalen inneholder også velferdsgrep næringen har ventet lenge på. Samordningsregelen for svangerskap og fødsel fjernes i sin helhet, slik at bønder som får barn kan motta ytelser fra NAV uten at dette trekkes fra avløserstøtten. Helsetjeneste for geit videreføres med 1,4 millioner kroner i friske midler, noe som betyr mye for en næring med bare rundt 250 melkegeitbruk igjen. «Fjerningen av samordningsregelen er en seier for alle bønder, og særlig for unge kvinner som vurderer landbruk som karrierevei», sier Hillestad.

Situasjonen er fortsatt alvorlig
Tallene fra referansebrukene viser likevel alvoret i situasjonen. En sauebonde med 86 vinterfôra sauer vil i 2027 ha en inntekt på drøyt 331 900 kroner. En fjørfeprodusent med 150 000 slaktekyllinger vil ligge på 1 388 000 kroner. Det er nær én million kroner i forskjell, per år, per foretak. «En sauebonde utnytter utmark og grovfôr som ikke kan brukes til annet. Likevel er inntektsforskjellen enorm. Det er ikke forenlig med de politiske målene om økt selvforsyning og landbruk i hele landet», sier Rettedal.

Er vi i mål nå?
«Vi er ikke i mål. Inntektsgapet er snevret inn, men det er fortsatt for stort til at vi kan si oss fornøyd. Næringen vår leverer verdier som ikke alltid synes i tallene: åpne landskap, levende bygder, beitedyr i utmark og mat produsert på ressurser ingen andre kan utnytte. Det fortjener bedre betalt», sier Rettedal.

Årets avtale gir småfenæringen det sterkeste prosentvise løftet av alle produksjoner. Det er et resultat av at næringen har stått samlet, levert grundige innspill og holdt trykket oppe gjennom hele prosessen. NSG vil nå gå i dialog med medlemmene og fylkeslagene for å forme innspillene til neste oppgjør. Det er derfra veien videre starter.

Hilsen styreleder og daglig leder i NSG.