Av: Thor Blichfeldt, avlssjef i Norsk Sau og Geit

Jeg er bekymret over den globale oppvarmingen. Det er etter min mening godt dokumentert at det menneskeskapte klimagassutslippet har stor betydning for oppvarmingen, og dermed klodens framtid. Hele verden må gjøre en kjempeinnsats i klimadugnaden om det skal gå bra med oss. 

Klimadugnaden angår også småfeholdet
Småfenæringa sin hovedoppgave er å være matprodusent i et Norge der økt selvforsyningsgrad er vedtatt politikk fra regjeringen. 

Bærekraftig utnytting av grovfôrressursene fra inn- og utmark er selve grunnlaget for småfeholdet i Norge. De positive elementene som ligger i beiting og grovfôrdyrking skal vi ta vare på og forsterke. Men vi må også ta inn over oss at drøvtyggerne ved sin omsetting av grovfôr produserer metan, en sterk klimagass.

Vi kan argumentere med at:

  • drøvtyggerne har «alltid» vært her, og utslippet fra dem er dermed å anse som et basisutslipp som bare kan fortsette
  • beiting, spesielt i utmark, har så mange positive elementer at de mer enn oppveier metanutslippene
  • metan er kortlivet i forhold til andre klimagasser, og derfor ikke så «farlig»

Dette er gode argumenter til fordel for småfeholdet, men etter min mening ikke tilstrekkelig til at vi kan la være å forholde oss til klimadugnaden.

Nei til Klimakur 2030
Det er mulig å finne tiltak som gjør produksjonen vår mer klimavennlig. Det enkleste er selvsagt å gjøre som foreslått i Klimakur 2030, å redusere forbruket av sauekjøtt. Da trenger vi færre sauer og lam for å dekke markedet, og utslippet reduseres. Den veien ønsker vi ikke å gå!

Norsk Sau og Geit vil bidra i klimadugnaden
Målsettingen vår er: Redusert klimagassutslipp per produsert kilo kjøtt.

Hvilke tiltak setter vi inn for å nå dette målet?

Landbrukets klimaselskap
Landbrukets klimaselskap SA har 17 eiere, der NSG er en av dem. Klimaselskapet driver prosjektet «Klimasmart Landbruk». Prosjektet har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk. 

Vi kaller ofte verktøyene for klimakalkulatorer. Prosjektet lager en kalkulator per produksjon. Melk og korn er først ute, fulgt av gris, ammeku, fjørfe, grøntsektoren, og så kommer sauen.

Klimasmart sau
NMBU gjennomfører nå et forskningsprosjekt som skal etablere det faglige grunnlaget for kalkulatoren på sau. NSG deltar i dette prosjektet, da vi mener det vil gi viktig innsikt i tiltak som den enkelte sauebonde kan sette inn på egen gard.
 
Landbrukets klimaplan 2021-2030 
I juni 2019 inngikk Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa en avtale om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021–2030. 
Oppgaven er krevende: Effekten av tiltakene skal være 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter gjennom 10-årsperioden, en reduksjon på over 10 % av utslippet vil ville hatt uten tiltak.
Med utgangspunkt i avtalen har landbruket laget sin klimaplan 2021-2030. Den er det verdt å lese!

Tiltakene er fordelt på 8 satsingsområder:

  1. Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving
  2. Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere dyr
  3. Fossilfri maskinpark
  4. Fossilfri oppvarming
  5. Bedre bruk av gjødsla og god agronomi
  6. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg
  7. Jorda som karbonlager
  8. Ny klimateknologi revolusjonerer landbruket

Det første satsingsområdet, klimakalkulatorene og satsing på rådgiving, er nevnt tidligere i forbindelse med Landbrukets Klimaselskap og prosjektet Klimasmart landbruk.

Hvilken effekt som er forventet av de neste 6 satsingsområdene, går fram av figuren nedenfor:


Fôring, avl og helse, den nederste grå delen av hver stolpe, skal stå for nesten halvparten av reduksjonen. Reduksjonen øker betydelig i 2024 og 2025, og er knyttet til forventningen om at vi kan ta i bruk tilsetningsstoffer til fôret som gir en vesentlig hemming av metanproduksjonen fra drøvtyggerne.

Det «trauste» langsiktige avlsarbeidet er viktig
Avlsarbeidet gir oss dyr med større produksjonsevne, bedre fruktbarhet og bedre helse. Geno har estimert at avlsarbeidet på melkeku i perioden 2021-2030 vil gi en reduksjon i utslippet på nesten 0,5 millioner CO2-ekvivalenter. Dette er litt under 10 % av hva landbruket har forpliktet seg til.

Vi i avlsavdelingen i NSG har også gjort er første forsøk på å beregne hva avlsarbeidet og annet forbedringsarbeid på gårdsnivå betyr for klimagassutslippet på sau. Beregningsmodellen vi brukte er den som SSB bruker når de beregner det offisielle norske utslippet. Framgangen i slaktevekt (slaktetilvekst per dag) hentet vi fra analysene våre som vi publiserte i Sau og Geit nr 3/2020, side 24-27. Analysene tok utgangspunkt i resultatene i væreringsbesetningene med rasen norsk kvit sau (NKS). Denne rasen har den største avlsframgangen per år.

Våre foreløpige beregninger viser:
I 2019 produserte NKS-besetningene ett kilo kjøtt med 6 % mindre metanutslipp enn for 10 år siden.

Det høres kanskje puslete ut med 6 % på 10 år, men alle monner drar! Og det viser at vi allerede i mange år har oppfylt målsettingen vår: Redusert klimagassutslipp per produsert kilo kjøtt.

Redusert metanutslipp som en ny egenskap i avlsarbeidet?
Det er arvelig variasjon i hvor mye metan et dyr slipper ut. Mye av variasjonen er knyttet til vomfloraen hos det enkelte dyret. Internasjonalt, ikke minst i New Zealand hvor landbruket er ansvarlig for en vesentlig del av landets utslipp, har avlsarbeid for redusert metanutslipp fått stor oppmerksomhet.

NSG deltar i et stort internasjonalt forskningsprosjekt som kalles SMARTER. Vår oppgave i prosjektet er å undersøke den arvelige variasjonen i metanproduksjonen hos NKS. For å finne ut av dette, har vi kjøpt inn måleutstyr fra AgResearch i New Zealand. Måleutstyret kaller vi PAC. Der oppstaller vi sau i individuelle gasstette kamre i 50 minutter, og så måler vi hvor mye metan de har produsert. De 10 kamrene er montert i en lastebil med skap, slik at vi kan reise rundt fra gård til gård og måle, også om vinteren. Etter å ha målt 3000 søyer to ganger i løpet de neste to sesongene, kan vi beregne arvegraden for metanutslipp, og vi kan vurdere om vi skal ta inn metanutslipp som en egenskap i avlsarbeidet.

Metanmåleren
Lastebilen har fått navnet «Metanmåleren». Vi har gjennomført generalprøven med måling denne uka, og så er det lansering med brask og bram i slutten av juni.

Interessen for tiltaket er stor, både blant NSGs medlemmer og i resten av landbruket. 

Vi tror også at forbrukerne finner dette interessant, og at det bidrar til å opprettholde det positive omdømmet næringa har hos de fleste nordmenn.