Av Yngve Ekern

Det er blitt altfor mye «kok og kål», altså import og forfalskninger, i salatbollene våre denne sommeren. Nå må det en skikkelig idé-dugnad til, med en konkret handlingsplan for hele småfenæringen.

Vi er flere som nærmest har fått solstikk av å se hvordan vi nordmenn stapper i oss danske og kumelk-baserte etterlikninger av den greske småfe-osten. (Feta har for øvrig en beskyttet betegnelse som norsk brunost også burde skaffe seg!)

Dansk dominans

Feriefolk har i sommer revet den dominerende danske salatosten Apetina ut av butikkhyllene, der den byr seg fram i en rekke utgaver, i pakker beregnet på enslige så vel som i størrelser for storfamilier, med en rekke ulike urtesmaker.

Samtidig har vi i nyhetsmeldinger de siste par ukene fått disse nedslående fakta, som i Nationen her:

  • For første gang passerte importen av feta-liknende oster 3000 tonn. Det er innpå 20 prosent av den totale osteimporten, altså en kjempe-kategori. I 2002 utgjorde denne feta-importen like under 500 tonn. Nå er den altså seksdoblet.
  • Ekte og småfe-basert fetaost fra Hellas utgjør grovt regnet bare 10 prosent av importen i denne osteklassen. Nær 90 prosent er ku-baserte oster fra Danmark.
  • Dette skjer samtidig som Tine rammes av redusert salg. Ostesalget er hittil i år gått ned med godt over 10 prosent. Det er en av grunnene til at Tine nå midtsommers vedtok å legge ned anlegget sitt på Voss, med betydelig osteproduksjon.

(Tallene er fra SSB og Nielsen)  

Det hører med til historien at Arla fikk en kraftig smekk på lanken av EU-domstolen nå på sensommeren. Dette fordi de solgte sine oster under betegnelsen «feta» til land utenfor EU. Heller ikke det er lov når man som Feta har en beskyttet betegnelse…

Det har vært tilløp

Det finnes riktignok noen få lokale ostespesialiteter av feta-type med geitemelk, men for den bevisste forbruker i vanlige kjedebutikker er det i dag ingen alternativer til importen.

Et hederlig unntak til salatskålen er Valdresmeieriets glass som nettopp heter Salatost, med beskrivelsen «Norsk fetaost-type» - men også den er av kumelk. Det samme gjelder en ellers velsmakende satsning fra Gangstad.

For å se framover – for her kan det et stort volum å sikte på! – kan vi også kaste et blikk bakover i tid.

På forsommeren 2016 lanserte Tine med kryhet salatosten Selbu Salatost fra Trøndelag, laget på melk fra ekte, beitende og landskapsbevarende geiter. Som en av få norske salatoster ystet på geitemelk inngikk den i serien Norske Ostespesialiteter.

Et eventyr! Men – allerede etter under et år på markedet var det snipp, snapp snute, og ute. Tine faset den ut før den hadde hatt mulighet til å befeste seg i markedet.

Så, hva gjør vi nå?

Alle som har litt teft på hva som rører seg blant forbrukere vet at hungeren etter norske og bærekraftige produkter har skutt i været de aller siste årene. En ny salatost merket med Nyt Norge, av melk fra beitende sauer og geiter som denne sommerens rekordmange seter-turister har flokket seg rundt – den osten ville vært som stjerneskimmer i butikkhyllene.

Vi kan jo se det for oss, at ikke bare salaten er merket med hvor den har sitt selvforsynende opphav, men at et annet glass med knask har samme hjemmeadresse…

 

Noen viser vei

Enda mer og helt konkret inspirasjon her: Norsk ost av feta-type – den kan jo hete Geta. Og det er det jammen noen som har tenkt på før! Som vanlig kan store framskritt ta utgangspunkt hos noen som driver i det små.

Vi har faktisk to småprodusenter som kaller osten sin for noe med «geta».  Det finnes Getaost fra Nørrestogo og Olestølen i Valdres. Og det finnes Geta fra Bryn Gardsmeieri Trysil, i flere ulike varianter basert på velsmakende geitemelk.

På sistnevnte gård og miniysteri, ved foten av Skardsfjellet, der de holder seg med innpå hundre melkegeiter, kan daglig leder Elin Bryn fortelle at det går så det suser i serken.

Der i gården selger de ost på Bondens Marked, i tillegg til at ostene kan legges i handlekurver på flere av Innlandets kjedetilknyttede butikker.

- Det går riktig så fint, og vi møter stor interesse, fra forsommer og godt utpå sensommer. Vi klarer akkurat å produsere så mye som vi faktisk selger, sier Elin Bryn da vi plinger på telefonen denne uken.

Hører dere, alle som mener noe eller faktisk har noe å si i administrasjonen av ostelandet vårt? Her er det bare å hive nye innspill i hatten.  Vi er mange som tigger etter tips om hvordan vi kan få mer norsk salatost!