Medlemsdemokratiet i jordbruksforhandlingene
Jordbruksforhandlingene kan fort oppleves som et stort maskinrom langt unna beitet, fjøset og klippestolen. Men sannheten er at prosessen starter nettopp der, hos oss, i lokallag, fylkeslag, fagmiljø og i det daglige småfeholdet.
Det er innspillene våre som gjør at forhandlingene handler om noe mer enn tabeller og prosent, nemlig om rekruttering, driftstrygghet og framtidstro.
Saken er hentet fra lederen i medlemsblad 2/26, nå tilgjengelig digitalt på Min side.
Jordbruksforhandlingene 2026
Årets innspill til jordbruksforhandlingene 2026 bygger på ett hovedbudskap, småfenæringene må få rammevilkår som faktisk gir bærekraftig drift og framtidstro, ikke bare omtales som viktige i politiske dokumenter. Vi peker på at småfe fortsatt ligger nederst på inntektsstatistikken sammen med ammekuprodusentene, samtidig som vi leverer på sivil beredskap, sjølforsyning, klima og ressursutnyttelse i hele landet.
Hvert eneste år er dette en organisasjonsdemokratisk prosess, og det er verdt å minne om at jordbruksforhandlingene ikke starter med faglagenes krav eller statens tilbud. De starter hos oss, i organisasjonene, i lokallag og fylkeslag, og i måten vi forankrer og prioriterer innspillene våre på.
Tidligere enn før
I år valgte vi å starte innspillsprosessen tidligere enn før. Vi henvendte oss til fylkeslagene og ba dem samle innspill fra lokallagene, og sammenfatte fylkenes samlede prioriteringer. Det ga oss et tidligere og mer strukturert grunnlag i prosessen, og gjorde det enklere å samle innspillene og synliggjøre prioriteringene på fylkesnivå.
Derfra jobbet jordbruksforhandlingsgruppen i styret med å sammenfatte et første utkast, som ble presentert på Representantskapsmøtet i oktober 2025. Etter Representantskapsmøtet fortsatte arbeidet med å spisse teksten. Vi hadde dialog med faglagene for å diskutere mulighetsrommet, hva som er realistisk å få gjennomslag for, og hvordan innspillene bør formuleres for å treffe best mulig. Parallelt jobbet vi også med eksterne aktører for å samordne felles innspill der det ga mening å stå samlet.
Tre innspillsmøter
De endelige innspillene ble ferdigstilt i slutten av februar og oversendt til faglagene og Landbruks- og matdepartementet. Deretter har vi fulgt opp med tre innspillsmøter, ett med Norsk Bonde og Småbrukarlag, ett med Norges Bondelag og ett med Landbruks og matdepartementet.
Poenget med å beskrive prosessen så tydelig, er at den sier noe om hvem vi er. Når vi får til tidlig involvering, tydeligere prioriteringer og god dialog hele veien, står innspillet sterkere. Ikke bare fordi teksten blir bedre, men fordi det er lettere å stå i den når den møter motstand, og fordi den bygger på et reelt organisasjonsflertall.
Demokrati krever tid, og tar tid
Samtidig er det viktig å være ærlige på at dette ikke er en prosess som går av seg selv. Medlemsdemokrati krever tid, og jordbruksforhandlingene har en rytme som ofte treffer akkurat når småfenæringa har mest å gjøre. Når innspill skal forankres i lokallag og fylkeslag samtidig som mange står i slått, kjeing eller sanking, blir det ekstra krevende å få både bred deltakelse og god kvalitet. Derfor må vi hele tiden lete etter måter å gjøre prosessen mer tilgjengelig på, og lavere terskel for å bidra, uten at det går på bekostning av prioritering og retning.
Det er også en annen utfordring vi må ta på alvor. Et godt innspill er ikke en ønskeliste der alt får plass. Det er et dokument som må tåle å bli forhandlet på, og derfor må det spisses. Det betyr at noen forslag blir løftet fram, og andre ikke. Noen ganger vil det oppleves urettferdig, særlig dersom en sak er viktig lokalt, men ikke får gjennomslag i den samlede prioriteringen. Da er det ekstra viktig at vi kan forklare hvorfor, og at vi er åpne om hvilke vurderinger som ligger bak. Åpenhet om prosess og prioriteringer er ikke pynt, det er selve grunnlaget for tillit.
Samspill gir styrke
I årets arbeid har vi også lagt vekt på å bruke fellesskapet der det gir mer tyngde. Når NSG går sammen med andre aktører om felles innspill, handler det ikke om å vanne ut vår egen stemme, men om å forsterke den der interesser sammenfaller. Samordning kan gi større gjennomslag, men det stiller også krav til at vi er tydelige på hva vi faktisk står for, og at vi ikke mister retning eller eierskap i kompromissene.
Det viktigste for meg å få fram her, er at innspillsarbeidet ikke er en formalitet. Det er en del av kjernen i medlemsdemokratiet vårt. Det er i denne fasen vi omsetter erfaringer fra beite, fjøs og organisasjonsarbeid til en felles retning, og det er her vi avgjør om vi klarer å stå samlet når det blir krevende. Når prosessen er tidlig nok, tydelig nok og åpen nok, blir innspillet sterkere, ikke fordi alle får alt de ønsker, men fordi flere kjenner seg igjen i prioriteringene og forstår hvorfor vi har valgt som vi har gjort.
Flere bidrag gir bedre grunnlag
Så vil jeg avslutte med en oppfordring. Fortsett å bruke organisasjonen. Gi innspill tidlig. Ta debattene i lokallag og fylkeslag, og hjelp oss å gjøre innspillene mer presise og bedre forankret. Når flere bidrar tidlig i prosessen, får vi et bedre grunnlag for å prioritere og stå samlet om retningen. Det er slik vi bygger styrke i organisasjonen, og det er slik vi sikrer at småfenæringene får en tydelig stemme, både i forhandlingene og i politikken ellers.
Hilsen Borghild Hillestad, daglig leder
Innspillene våre finner du til høyre som nedlastbar fil