– Flere viktige saker for småfenæringa har blitt hørt, noe vi er glade for. Men vi er også bekymret for at satsingen ikke er nok til å kunne nå regjeringens mål om økt selvforsyning, beitebruk og klima, sier styreleder Ronald Slemmen.

Punkter hvor NSGs innspill imøtekommes:

  • Differensiering av kvalitetstilskuddet: Kravet inkluderer differensiering etter kvalitet og vekt, med høyere satser for tyngre og bedre lam. Dette samsvarer godt med NSG sitt forslag og er viktig for å stimulere til bedre produksjon. 
  • Styrking av avløserordningen: Vi er glade for at kravet inkluderer en økning på 5 % i tilskuddssatsene for ferie- og fritidsavløsning. Dette er viktig for å sikre bedre arbeidsvilkår, bidra til rekruttering og gjøre småfenæringen mer robust, spesielt i krevende sesonger som lamming.
  • Helsetjeneste for geit: Jordbrukets krav foreslår å etablere en Helsetjeneste for geit under Animalia med oppstartsstøtte i 2025 og en videreføring i 2026. Dette har vært et viktig innspill fra NSG, noe som har blitt hørt og vil kunne sikre god dyrehelse og bedre drift for våre medlemmer.

  • Økning i kjeslakt: Det foreslås en økning for kjeslakt på over 5.5 kg med 300 kroner, som skal kunne skape lønnsomhet i framfôring av kjeene.

  • Driftstilskuddet for geitemelk: Kravet foreslår at tilskuddet økes med 46870 kroner per foretak, og dermed kan vi nå samme nivå som tilskuddet for kumelk produsert i Nord-Norge. 

  • Videreføring av støtte til avlsorganisasjonene: Vårt avlsarbeid er inkludert, noe vi ser på som positivt, men vi må samtidig understreke at beløpet må oppjusteres da støtten har stått stille de siste to årene mens kostnadene har økt.
  • Støtte til MetanHUB og forskning på klimaarbeid: Dette er meget positivt og bekrefter at småfenæringen også er en viktig del av klimaløsningen. Det foreslås at prosjektet tilføres ytterligere 4 millioner kroner.
  • Støtte til klimabilen: Dette er NSGs eget klimabilprosjekt som foreslås videreført med 2 millioner kroner som i fjor, et viktig og pågående prosjekt.
  • Rådgivning innen organisert beitebruk: Dette foreslås å videreføres med 1 million kroner, og vil dermed kunne opprettholde det viktige arbeidet med utmark og beiteressurser videre.   
  • Blåtunge: Kravet foreslår å sette av midler til bekjempelse av blåtunge, et initiativ vi er meget positive til.
     

Samtidig uttrykker NSG tydelig bekymring på følgende punkter:

  • Den totale økonomisk rammen på 2 milliarder kroner er for lav. NSGs foreløpige beregninger viser at økningen som er foreslått i kravet kun vil gi ca 60 000 kroner ekstra per årsverk, mens det som trengs er ytterligere 150 000 kroner for å tette inntektsgapet.
  • Lav økning i ulltilskuddet. Vi foreslo en økning på 5 kroner per kilo, men jordbrukets krav foreslår kun 2 kroner. Her er vi skuffet over at det ikke satses mer på den ekte norske og kortreiste ullproduksjonen.

– Skal vi kunne sikre rekruttering og en langsiktig utvikling av småfenæringa, er det avgjørende at den økonomiske rammen økes betydelig. Gapet må tettes for at næringa skal vokse og ikke bygges ned, sier daglig leder Borghild Hillestad.

NSG vil nå følge jordbruksforhandlingene videre, slik at vi kan være en tydelig stemme på de punktene som er viktig for småfenæringa vår.

Hele kravet finner du her: Last ned pdf