Statens tilbud var 2,62 milliarder. Jordbrukets krav var 3,93 milliarder. Enden på visa, etter forhandlinger med tidsfrist før flaggheising 17. mai, ble 3,01. Altså en økning med 395 millioner. Ifølge Bondelagets regnestykke vil dette blant annet tette inntektsgapet til andre grupper med 60 000 kroner.

- Selv om gapet fortsatt ikke er tettet, er dette et steg i riktig retning. Avtalen gir bonden vesentlig økte inntektsnuligheter. Slik kan vi bidra til økt selvforsyning og jordbruk over hele landet, sa Bjørn Gimming i Bondelaget, etter at avtalen ble presentert i Landbruksdepartementet fredag formiddag.

- Jeg er en lykkelig mann, erklærte Småbrukarlagets Tor Jacob Solberg under pressekonferansen, men lykken var nok mer et blaff, i det avtalen endelig var en realitet.

- Dette er ikke en gavepakke til norske bønder. Den peker i en retning som vil gi færre bønder, mer gjeld og mindre jord i bruk, sa han deretter i en pressemelding.

Senterparti-ministeren Geir Pollestad, var i alle fall tydelig i sin uttalelse:

- Med denne avtalen reduseres en tredjedel av det beregnede inntektsgapet, og viser at vi nå ligger foran skjema med målet om en tetting av inntektsgatet i 2027. Regjeringen startet arbeidet med denne opptrappingen i 2021, og vi har økt bevilgningene over jordbruksavtalen med 67 prosent, lød det fra Pollestad.

Men det er forskjell på folk - og betydelige ulikheter blant bønder. Vi i Norsk Sau og Geit har en litt annen oppfatning etter det som kan kan kalles et "forlik" i oppgjøret, her uttrykt av styreleder Ronald Slemmen:

- Selv om sauen kommer noe bedre ut enn ammekua i den nye jordbruksavtalen, ligger vi fortsatt i bunnsjiktet blant referansebrukene. Det er skuffende at sauenæringa ikke blir tatt mer på alvor, sier Slemmen.

Til tross for et lite løft i tilskudd, med en økning av utmarksbeitetilskuddet fra 416 til 546 kroner per dyr, mener Slemmen at dette ikke er tilstrekkelig.

- Vi setter pris på hver ekstra krone, men det lille løftet er ikke nok til å motivere nye generasjoner til å satse på vår næring. De kan lese tallene og ser hvor vi står. Dette gjør ikke sauehold mer attraktivt, forklarer han.

Videre påpeker Slemmen at det er positive endringer i velferdsordningene, noe som er til nytte for næringen.

- Enhver forbedring hjelper, men alt i alt er det ingen grunn til stor jubel over årets avtale fra vår side, avslutter NSG-lederen.

Daglig leder Borghild Hillestad legger til:

- Det er oppmuntrende å se at det legges vekt på å støtte vårt klima- og beitearbeid. Dette er kritiske områder hvor forbedringer vil ha langvarig innvirkning på bærekraften i saueholdet, sier hun.

Her er noen foreløpige tall som Bondebladet har utregnet med Landbruksdirektoratet som kilde: