Det var en stor dag på møtet i Avlsrådet for sau torsdag 18. juni 2020. Da vedtok Avlsrådet enstemmig at vi skal starte opp å beregne genomiske avlsverdier (indekser) for NKS. Styret i NSG har godkjent dette vedtaket, så nå er det besluttet at det blir slik.

Genomiske avlsverdier gir større sikkerhet i utvalget av avlsdyr
Genomiske avlsverdier betyr av vi utnytter geninformasjonen fra dyr som er gentestet. Det gir oss sikrere indekser. Sikrere indekser gir større sikkerhet i utvalget av avlsdyr, og da får vi større avlsframgang. Betydningen er størst for søyeegenskapene som lammetall, spenestørrelse, og maternalkomponenten i fødselsvekt, vårvekt, høstvekt og slaktevekt (fødselsvekt_morsevne osv).

Sikkerheten er korrelasjonen (sammenhengen) mellom den beregnede avlsverdien og den sanne avlsverdien. Korrelasjonen er tall mellom 0 og 1. Er sikkerheten 0 kan vi like gjerne trekke lodd som å velge dyret med høyest avlsverdi. Er sikkerheten 1 vet vi vi veldig mye om dyrets gener som nedarves til avkommene for egenskapene som inngår i avlsmålet. Det er bare seminværere med store slaktegrupper og store dattergrupper som får en sikkerhet opp mot 1.

Værene i væreringene er gentestet
Det er først og fremst dyr som selv er gentestet, som får sikrere indekser. Vi har gentestet alle avlsværene i NKS-ringene siden 2016, så værene får genomiske indekser med større sikkerhet.

Et kåra lam med seminfar har en sikkerhet på de enkelte egenskapene og på O-indeksen i området 0,4 (0,3-0,5). Prøveværene fra 2019 har ingen avkom enda. Når vi nå tar med informasjon fra gentesten i indeksberegningene, vil sikkeherheten stige til rundt 0,7 (0,6-0,8). Den relative stigningen er størst for søyeegenskapene, for der er sikkerheten lavest i utgangspunktet.

Alt tyder på at vi skal oppnå det vi først og fremst ønsket oss da vi startet prosjektet med genomiske avlsverdier i 2017: Større avlsframgang for søyeegenskapene.