Jordbruksoppgjøret: Noen viktige seire, men langt igjen

Oppgjøret har gitt enkelte viktige forbedringer for småfenæringen, men vi er skuffet over at oppgjøret ikke tar tilstrekkelige grep for å redusere inntektsgapet til resten av landbruket. Til tross for enkelte positive gjennomslag, har hovedmålene våre ikke blitt nådd. Avtalen la til rette for en gjennomsnittlig inntektsvekst på 24 300 kr per årsverk, tilsvarende 3.5% Men la oss se nærmere på hva avtalen faktisk for oss: 

Småfebøndene henger etter – grafen viser tydelig at inntektsutviklingen vår ikke har holdt tritt med resten av landbruket. Kilde: Per Sigve Lien,TYR. 

Beitetilskudd 

Vi krevde en økning på 200 kroner per dyr for både utmarks- og innmarksbeite, men resultatet ble kun en marginal økning: 35 kroner per dyr på utmarksbeite og 10 kroner på innmarksbeite. 

For en bonde med 150 dyr kan dette bety en økning fra 81 900 kr til 87 150 kr.
Dette er langt under det vi krevde for å kunne sikre en reell lønnsomhet.  

Satsing på teknologi i beitenæringa 

Det er foreslått et tilskudd på omtrent 32 millioner kroner til beitetiltak, derav 6 millioner til  skrantesjuketiltak (CWD-tiltak). Dette inngår i en større digital satsing i landbruket, med potensial for positive ringvirkninger innen bærekraft, dyrevelferd og klima. Her gis det tilskudd ti faste infrastrukturtiltak på utmarksbeite, overvåkningsutstyr (radiobjeller mv.) gjerdeteknologi og ulike typer planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. 

Vi ser positivt på teknologi som et verktøy for bedre dokumentasjon og drift, så lenge det styrker – og ikke svekker – bondens rettigheter. Vi støtter teknologibruk som et supplement, men advarer mot at dette brukes som begrunnelse for å endre beiterettigheter, eller stille nye krav til tilrettelegging og ansvarsforskyvning. Tradisjonell bruk og rettsvern må fortsatt ligge til grunn. 

Kvalitetstilskudd lam 
Vi ønsket en ny vektdifferensiert ordning for lam gjennom et nytt system for kvalitetstilskudd. Systemet skal belønne lam i ønsket vekt- og kvalitetsklasse, og det er positivt at kvalitetstilskuddene styrkes med 83,3 millioner kroner. Ordningen stimulerer til levering av større og bedre fôrede lam med høy kjøttkvalitet. Vi er imidlertid bekymret for at lam under 11 kg ikke får tilskudd, da dette kan slå negativt ut for enkelte produsenter, en endring vi ikke ønsket. 

For en bonde med 150 lam over 15 kg betyr dette en økt inntekt fra 83 250 kr til 107 100 Kr. 
Dette er et skritt i riktig retning, men fortsatt ikke nok til å utjevne inntektsgapet. 

Bedre økonomi i geiteholdet  

Vi ønsket å styrke økonomien til geitebøndene i den nye avtalen. Vi fikk ikke gjennomslag for vårt opprinnelige krav, men opplever en tydelig forbedring på noen punker.  

For en gjennomsnittlig geitebonde betyr dette en ca økning på 39 000 kroner per år. Dette er positivt, men fortsatt ikke tilstrekkelig til å sikre bærekraftig økonomi.  

Støtte til seterdrift 

Fra 2026 etableres også en ny støtteordning for seterdrift med et engangstilskudd på 500 000 kroner per melkeseter. Dette er positivt, men kravene er omfattende, inkludert minimumsproduksjon og driftsvarighet på minst ti år, noe som kan begrense nytten for mange bønder. 

Dyrehelse og helsetjeneste for geit

Vi er veldig fornøyde med at vårt innspill om geitas dyrevelferd har resultert i friske bevilgninger.  Det vil nå etableres en helsetjeneste for geit på samlet 2.75 millioner kroner. Dette er viktig for dyrevelferden, men finansieres delvis gjennom en omsetningsavgift på geitemelk, noe som innebærer ytterligere kostnader for bøndene. 

Velferdsordninger  

Avløsning ved sykdom, svangerskap og ferie er svært viktige tiltak for både likestilling og rekruttering. Endringer her har lenge vært etterlyst og vi opplever nå en marginal med viktig økning. 

Ullproduksjon 

Vi anbefalinger ble ikke fulgt opp så pristilskuddet for ull forblir uendret på 44,96 kr/kg. Dette er en skuffelse da etterspørselen etter norsk kvalitetsull øker, men økonomien rundt produksjonen fortsatt er svak. 

Avlsorganisasjonene og klimatiltak. 

Støtten til avlsorganisasjonene ble ikke økt, kun videreført. 
Klimatiltak innen avl for å redusere metanutslipp hos sau videreføres også, men nivå og varighet er enda ikke avklart. 

Blåtunge fikk ingen bevilgning til tross for at dette var et tydelig og viktig krav. Staten på sin side ønsker først å drøfte ansvarsfordelingen prinsipielt ved sykdomsutbrudd. 

Vår vurdering  

Selv om det finnes flere positive tiltak i årets jordbruksoppgjør, er resultatet samlet sett skuffende. Våre hovedmål om å redusere inntektsgapet mot andre produksjoner og samtidig styrke selvforsyningsgraden kan vi ikke se er oppnådd. Inntektsveksten på 3,5 % per årsverk er lav, og småfenæringa vår ligger fortsatt lavt på inntektsstatistikken. 

Vi er særlig bekymret over regjeringens manglende vilje til å satse mer offensivt på selvforsyning og økonomisk bærekraft i småfenæringen. Derfor må vi fortsette å kjempe hardt for bedre rammevilkår og en rettferdig økonomisk utvikling for alle våre medlemmer. 
 

Jordbruksoppgjørets endelige proposisjon til stortinget kan lastes ned og leses her: https://www.regjeringen.no/contentassets/77a105223f3148d0963c2148c3a4f650/no/pdfs/prp202420250149000dddpdfs.pdf