Alle medlemmene i væreringene skal registrere helseopplysninger og utrangeringsårsaker. Registreringene har pågått så lenge at det nå er grunnlag for å beregne arvbarheten til mastitt.

Foreløpige resultater for Norsk Kvit Sau (NKS) viser at arvbarheten er lav (ca. 3 %), men mer utredningsarbeid gjenstår.

Avlsforskerne i Norsk Sau og Geit (NSG) samarbeider med forskere fra Skottland og Irland for å finne ut hvordan holdbarheten til sau kan økes gjennom avl. Arbeidet med mastitt er en del av dette internasjonale prosjektet kalt «Sustainable Sheep Production», da en reduksjon av mastitt vil øke holdbarheten.

I prosjektet har forskerne funnet arvegrader på 10 % for levetida til søyene, målt som alder ved siste lamming. Det gjenstår å regne på om det er en gunstig genetisk sammenheng mellom mastitt og levetid (mindre mastitt gir bedre holdbarhet).

Informasjon om mastitt og levetid kommer seint i dyrets liv. Når arvegradene i tillegg er lave, er det vanskelig å oppnå vesentlig genetisk framgang ved tradisjonell avl.

Genomisk seleksjon (GS) kan gi større muligheter for genetisk framgang. Med GS vil avlsverdiene (indeksene) vi beregner også inneholde direkte informasjon om dyrenes arvestoff. Da vil sikkerheten på indeksene øke, også for dyr som ikke har egne registreringer for egenskapene. Økt sikkerhet på avlsverdien tidlig i dyrets liv (gjelder både søyer og værer) gir større avlsframgang.

Den lave arvegraden vi har funnet for mastitt forteller oss at genetikken har liten betydning for variasjon mellom dyr om de får mastitt eller ikke. Skal du få rask framgang for mindre mastitt i flokken, må du jobbe med miljøtiltak. På Animalias Sauehelsenett kan du lese mer om risikofaktorer og forebyggende tiltak for mastitt.