Registrering av fødselsvekt
Det er de «passelige» fødselsvektene som er de beste. Svært lette og svært tunge lam er ikke så bra. Det kan bidra til flere døde lam og mer lammingsvansker. Vi driver derfor et avlsarbeid der vi prøver å standardisere fødselsvekta rundt det gjennomsnittet vi har i dag. Her finner du informasjon om registrering av fødselsvekt.
NSG har beregnet avlsverdier (indekser) for fødselsvekt siden 2017. I væreringene blir alle fullbårne lam veid, både døde og levende, og vektene tas på nærmeste hekto. For bruksbesetninger vil det også være nyttig å registrere fødselvekt på lamma. Gjør du dette, vil du få beregnet nøyaktig tilvekst i gram per dag på lamma dine fra fødsel og frem til enten vårvekt eller høstvekt. Slik får du god oversikt over tilveksten på lamma i flokken din, noe som er et kjempegodt verktøy for å gjøre et grundig avlsarbeid i egen flokk. Avlsindeksene du får beregnet blir også sikrere når du tar nøyaktige fødselsvekter av lamma dine.
Registrering av fødselsvekt bør gjøres så snart som mulig etter fødselen. For væreringsmedlemmer skal fødselsvekta tas senest 1 dag etter fødsel, men det er mulig for bruksbesetninger å registrere fødselsvekt på lam i opptil 3 dager etter fødsel i Sauekontrollen. Jo yngre lamma er ved veiing, jo mer nøyaktig blir registreringen.
Får du ikke opp feltet "Fødselshjelp" eller "Fødselsvekt" ved registrering av lamming på nettversjonen av Sauekontrollen, må du gå inn på "utvidet registrering" oppe i høyre hjørne i skjermbildet og legge til feltet.
En 10-liters bøtte er en fin måte å registrere fødselsvekt på lam på. Andre muligheter er for eksempel en IKEA-pose eller lignende. Legg lammet på ryggen oppi bøtta eller posen for å holde den mest mulig i ro.
Mer faglig teori om fødselsvekt:
Det er to genetiske komponenter som påvirker fødselsvekta til et lam:
- Genene i lammet selv som påvirker lammets tilvekst tidlig i livet (den direkte effekten)
- Genene hos mora som påvirker fostermiljøet for lammet, og gjennom det tilveksten fram til fødsel (den maternale effekten / morseffekten)
Arvegraden (arvbarheten) for den direkte effekten er 0,11 (11 %), og for maternal effekten 0,17 (17 %), både hos NKS og hos spælsau. Dette er såpass høye arvegrader at vi har mulighet for å få til genetisk endring.
Når vi beregner avlsverdier for de to genetiske kompontene og gjør dem om til delindekser, betyr lave indekser (70-80-90) lette lam, og høye indekser (120-130-140) betyr tunge lam.
Fødselsvekt er en optimumsegenskap, der vi ønsker oss lam med middels høy fødselvekt. Når vi beregner O-indeksen (den samlede avlsverdien) for et dyr, "straffer" vi dyr med lav eller høy delindeks for fødselsvekt. "Straffen" er større jo lenger vekk fra optimum delindeksen er. Grunnen til at det er optimalt med middels tunge lam ved fødsel er at lam med høy fødselsvekt krever mer fødselshjelp enn mindre lam, noe som gir økt fare dødelighet. Lam som er født med lav fødselsvekt er mer utsatt for blant annet nedkjøling og er født med mindre energireserver enn et middels stort lam.
Avlsrådet har vedtatt et optimum skal være 110 for delindeksen for direkte fødselsvekt (litt over gjennomsnittlig indeks), og 110 for delindeksen fødselsesvekt_morsevne (litt over gjennomsnittlig indeks). Dette gjelder både for NKS og spælsau.
Vektleggingen inn i O-indeksen er 5 % for den direkte fødselsvekta for både NKS og spælsau, mens for fødselsvekt_morsevne er den henholdsvis 2 % og 5 %.
O-indeksen er styringsverktøyet for avlsarbeidet til væreringene. Er du med i Sauekontrollen, men ikke i ring, anbefaler vi også styring etter O-indeksen. Men det forutsetter at du er flink til å registrere egenskapene, i dette tilfellet fødselsvektene.
Er du spesielt opptatt av fødselsvekt og vil kjøpe en vær fra en værering til høsten, så se på de to delindeksene for fødselsvekt. Lave delindekser vil resultere i lettere lam ved fødsel, og høye delindekser gir tyngre lam ved fødsel.
Her finner du informasjon om registrering av fødselshjelp og spenestørrelse.