Vi i NSG, TYR og Geno har samlet oss i en allianse, Grovfôralliansen, og med nær 25 000 medlemmer bak oss har vi en rekke gode, men også dårlige fellesnevnere: dette er bøndene som gjør om gras til næringsrik mat, men de deler også på den laveste økonomien i hele landbruket. NSG er som kjent småfebøndenes organisasjon, mens TYR organiserer ammekubøndene, og Geno er bøndenes eget avlssamvirke for å utvikle gode storfe.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i år gjort det Grovfôralliansen har ønsket: de prioriterer sau og ammeku inn i årets jordbruksoppgjør. Det er en klar og etterlengtet anerkjennelse av at de beite- og utmarksbaserte produksjonene ikke lenger kan sitte på sidelinjen. Men nå gjenstår også det avgjørende: at staten kommer dem i møte.

Lavest inntekt, høyest behov

Forskjellene i norsk landbruk er store. Mens enkelte produksjoner ligger godt over inntekta til andre yrkesgrupper, sliter sauebonden og ammekubonden med å nærme seg en helt vanlig årslønn. Avstanden er ikke marginal, den er så stor at den i seg selv truer rekrutteringen til næringa.
Styreleder (NSG) Anders Schanche Rettedal er tydelig: - avstanden til andre yrker er blitt så stor at det ikke er nok med små justeringer. Det må et reelt inntektsløft til om unge bønder skal se en framtid i næringa.
– Vi som driver med grovfôrbaserte produksjoner ligger så langt etter andre at det knapt er mulig å forstå, sier styreleder i TYR, Erling Gresseth.

Bakteppet er kjent for de fleste i næringa, men kanskje ikke for alle utenfor: bare tre prosent av Norges areal er egnet til jordbruksproduksjon av grønnsaker, korn eller gress. Sau, geit og storfe er de eneste husdyra som kan utnytte resten av utmarka til å omdanne gress til næringsrik mat. Når disse produksjonene svekkes, synker også grunnlaget for selvforsyning på norske ressurser. Beredskapskommisjonen og Riksrevisjonen har slått fast at utviklingen i landbruket ikke samsvarer med Stortingets vedtatte mål om økt selvforsyning og landbruk over hele landet.

Faglagene har lyttet

Allerede i mars vedtok Norges Bondelags representantskap en klar resolusjon: «De beite- og utmarksbaserte produksjonene sau og ammeku ligger lavest i inntekt, og må prioriteres i årets jordbruksoppgjør.» Den samme prioriteringen finner vi igjen i jordbrukskravet som ble lagt frem 29. april, som understreker at jordbrukets forhandlingsutvalg prioriterer å løfte økonomien i saueholdet og ammeku i årets oppgjør.

Konkretiseringen er omfattende. Husdyrtilskudd, lammeslakttilskudd, ulltilskudd og distriktstilskudd styrkes for saueholdet. For ammeku og storfe foreslås tilsvarende grep gjennom kvalitetstilskudd og driftstilskudd. Det aller tyngste grepet treffer alle som bruker utmarka: utmarksbeitetilskuddet løftes betydelig, for sau, geit, kje, og storfe. I tillegg avsettes midler til digitalisering av utmarka, begrunnet med å redusere kostnader til gjerdehold og dempe rovdyrkonflikter.
Grovfôralliansens budskap, at de grovfôrbaserte produksjonene må løftes for å snu utviklingen, er tatt inn i kravet. Det er en bekreftelse på at alliansen har blitt hørt og blir tatt på alvor av faglagene.

Men kravet er bare halve oppgjøret

Et krav er ikke et oppgjør. Det er statens svar som avgjør hva sauebonden, geitebonden og ammekubonden faktisk får i lommeboka. Og her ligger usikkerheten.
Erfaringene fra de siste oppgjørene gir grunn til bekymring. Sauenæringa har ligget på inntektsbunnen i flere år på rad, mens antall sauer har gått ned, antall ammekyr har gått ned, og det er underskudd på norsk storfekjøtt i markedet. Det er en utvikling som ikke snur av seg selv.
I et år hvor totalforsvaret står høyt på den politiske dagsordenen, og Stortinget har vedtatt et mål om 50 prosent selvforsyning innen 2030, finnes det ikke et faglig grunnlag for å barbere av det som jordbrukets forhandlingsutvalg har lagt fram. De beite- og grasbaserte produksjonene er selve fundamentet i den selvforsyningen og beredskapen som politikerne har bedt om. Skal disse målene innfris, må satsingen følges opp med kroner, ikke vannes ut i forhandlingene og tomme festtaler.

Grovfôralliansen sa dette  allerede da vi ble etablert i 2024: utviklingen må snus. Nå har Faglagene gjort sin del, så nå må staten gjøre sin.