- Sett fra småfenæringas side er dette, ikke uventet, en nedtur sier NSGs styreleder Ronald Slemmen etter å ha tatt en rask gjennomgang av tilbudsdokumentet.

Mens Norges Bondelag 26. april la fram et krav med en inntektsramme på 6,9 milliarder kroner, tilbyr Staten 3,341 milliarder. Norges Bondelag krevde en tetting av inntektsgapet til andre grupper på kr 120.000, mens Statens tilbud legger opp til kr 40.000.

Statens forhandlingsleder Viil Søyland påpekte på fredagens pressekonferanse at dette vil gi en betydelig inntektsvekst for jordbruket. Klima og miljø er prioritert og det er lagt spesiell vekt på melk, grønt, unge bønder, velferdsordningene og satsning i nord, lød det. 

- Men da må vi i Norsk Sau og Geit spørre om hvor det har blitt av de grovfôrbaserte produksjonene utover melk, påpeker Slemmen.

Tilbudet legger opp til en generell økning i inntektsvekst på om lag 19 %, eller kr 91.000 pr. årsverk fra 2023(før oppgjøret) til 2024.

I forhold til referansebruk vil årets tilbud gi en beregnet kvantumsfast helårsvirkning  pr. årsverk for et bruk på 169 vinterfôra sau over landet på kr 530.500 i 2024, dvs. økning på kr 57.900. Tilsvarende vil et bruk med melkeproduksjon på 146 årsgeiter gi kr 550.500. i årsverksvederlag, en økning på kr 93.000.

Selv om tilbudet prioritetsmessig er i tråd med NSGs innspill, med satsning på beitetilskudd og kvalitetstilskudd på slakt, savner styreleder Slemmen at det hadde blitt tilbudt økning på flere tilskuddsordninger og en årsverksøkning på minst kr 100.000 til saueholdet.  

Styrelederen konstaterer altså at vi nå må sette all vår lit til en betydelig innsats fra Norges Bondelag i de forestående forhandlingene fram mot nasjonaldagen.

- Skal vi fjerne tvilen i landbruket, slik at bonden fortsetter som matprodusent, trenger vi et kraftigere innntektsløft, konstaterte også bondelagsleder Bjørn Gimming umiddelbart etter at statens tilbud forelå. 

Vi i NSG ønsker dem lykke til med dette!