NSG krever bedre rammebetingelser for småfehold i jordbruksforhandlingene 2025

Norsk Sau og Geit har levert sine innspill til årets jordbruksforhandlinger med et tydelig budskap: Småfenæringen er avgjørende for norsk sjølforsyning, beredskap og bærekraft, men trenger bedre økonomiske rammevilkår for å sikre rekruttering, lønnsomhet og en bærekraftig produksjon.

– Det er en alvorlig situasjon vi står i. Småfeholdet er i tilbakegang, og vi ser en økende sentralisering i landbruket. Skal vi sikre bosetting i hele landet, et aktivt landbruk og en robust matberedskap, må småfebøndene få bedre økonomiske betingelser, sier styreleder i NSG, Ronald Slemmen.

NSG understreker at inntektsnivået i landbruket må heves til et nivå som er sammenlignbart med andre yrkesgrupper, og at kompensasjonen for de kraftige kostnadsøkningene de siste årene må være reell og tilstrekkelig.

– Vi forventer at årets jordbruksoppgjør bygger videre på de siste årenes framgang. Økonomien i småfeholdet er bedret noe, men vi ser likevel en negativ trend der stadig flere bruk legges ned. I enkelte bygder er småfeholdet nærmest utryddet. Dette er en utvikling vi ikke kan akseptere, sier Slemmen.

NSG fremmer konkrete krav på vegne av næringen

NSG peker på flere sentrale områder som må prioriteres:

  • Bedre økonomi i småfenæringen – Økt beitetilskudd, bedre tilskuddsordninger for dyre- og slaktemengde, og en mer rettferdig inntektsfordeling i landbruket.
  • Økt fokus på utmarksbeite og beredskap – Småfeholdet er essensielt for utnyttelsen av Norges rike beiteressurser. Dette må prioriteres høyere i landbrukspolitikken.
  • Belønning av god produksjon – Tilskuddsordningene må i større grad stimulere til økt produksjon som passer inn i varesstrømmen. NSG mener det må være en sterkere sammenheng mellom tilskudd og produsert mengde.
  • Bedre økonomi i ullproduksjon – Tilskuddssatsen for ull må økes for å sikre fortsatt satsing på norsk ull som en viktig del av en bærekraftig verdikjede.
  • Bedre avl og dyrehelse – NSG krever økte midler til avlsarbeid for å opprettholde en sunn og produktiv småfepopulasjon. Samtidig må det etableres en Helsetjeneste for geit på linje med andre produksjoner.
  • Økt vektlegging av velferdsordninger og rekruttering – Inntektene må opp, og bøndene må få bedre muligheter for ferie og fritid. Fullt avløsertilskudd skal være en selvfølge for et årsverk.

– Vi trenger rammebetingelser som gjør det attraktivt å satse på småfe. Tilskuddene til ferie og fritid henger fortsatt etter lønnsutviklingen i resten av samfunnet, og det må bli mer attraktivt for unge å gå inn i næringen. Vi kan ikke forvente rekruttering hvis næringen fortsatt ligger langt bak både økonomisk og i arbeidsvilkår, påpeker daglig leder Borghild Hillestad.

NSG mener også at det må innføres et bedre system for registrering av grunndata, slik at næringen kan dokumentere sitt arbeid innenfor klima, dyrevelferd og avl.

– God datainnsamling er avgjørende for å vise fram det gode arbeidet som gjøres i småfenæringen. Det styrker ikke bare prognosene, men også næringens omdømme og konkurransekraft, sier Hillestad.

Veien videre

Jordbruksforhandlingene 2025 er avgjørende for småfenæringens framtid. NSG har store forventninger til at regjeringen og faglagene leverer en avtale som sikrer at småfebøndene får betalt for den jobben de gjør.

– Skal vi opprettholde et aktivt landbruk i hele Norge, må det lønne seg å drive med småfe. Vi forventer at myndighetene tar ansvar og sørger for en jordbruksavtale som setter sjølforsyning, beiteressurser og økonomisk bærekraft i sentrum, avslutter Ronald Slemmen.

Bildet: NSGs styreleder Ronald Slemmen og daglig leder Borghild Hillestad.