Utmarksressurser spilte en stor rolle for livberging og bosetting i gammel tid. Dette kommer frem av diplomer, skinnbrev, rettsprotokoller og andre gamle skriftlige kilder. I utmarksområder kunne folk finne det de trengte til redskap, husbygging og vedlikehold. Jakt, fiske og beiterett er noen av de eldste bruksretter som er knyttet til utnytting av norsk utmark.
 
I Norge startet man med husdyrhold for ca 6.000 år siden, det vil si i overgangen til yngre steinalder. I vikingtiden og i middelalderen var det ekspansjonstid for jordbruket, med nyrydding og utstrakt beitebruk. I 1349 e.Kr brøt Svartedauden ut, og det ble nedgangstid. På midten av det 19. århundre var utnyttingen av utmarka på sitt høyeste. Det dyrkbare arealet i Norge strakk ikke til, noe som gjorde det nødvendig å ta i bruk beitegress i utmark for å sikre næringsgrunnlaget. Etter hvert utviklet det seg et omfattende husdyrhold med slått og beite, basert på utnytting av utmarka. Rundt 90.000 setre var i drift i denne perioden og store mengder fôr ble samlet gjennom utmarksslått, rising, lauving og annet.
 
Dette førte etter hvert til en utforming av lover der målet var å regulere og sikre utnyttingen av utmarksressursene. Blant annet inneholder landskapslovene og Gulatingsloven som ble skrevet på 1000-tallet, og Magnus Lagabøtes Landslov fra 1274, en del lover som berørte dette emneområdet. Flere rettsprinsipper nedfelt i disse lovene var retningsgivende i flere århundre fremover, helt til de ble avløst i 1604 av Kristian den 4`s norske lov. I 1687 kom Kristian den 5`s norske lov, der vi også finner mange bestemmelser relatert til rettigheter i utmark. For mer utfyllende informasjon om rettigheter i utmark i historisk perspektiv; se for eksempel, ”Rettigheter i utmarka - i historisk perspektiv" av Cæcilie Stang  
 
I dag har vi som kjent et omfattende lov- og regelverk som også regulerer bruk av utmarksressursene. Ved behov blir nødvendige justeringer gjennomført. Lov og rett i utmark skapes ikke bare gjennom formell lovgivning i form av nedtegnede regler og forskrifter vedtatt i Stortinget. I utmarka kan selve bruksmønsteret, det vil si den faktiske utnyttingen av ressurser som skog, beite, vilt og fiske, i seg selv skape en bruksrett. Bruksrett kan være den viktigste rettskilden for å fastslå rettighetene til den enkelte gårdbruker i utmarka.