Gjerdehold

Gjerderett og gjerdeplikt er temaer som vekker debatt. Hvorfor har jeg gjerdeplikt når jeg har sluttet med husdyr? Hvorfor kan jeg ikke sette opp gjerde rundt hytta mi? Hvorfor må jeg dekke halvparten av gjerdekostnadene når kornåkeren grenser til utmark? Det er ikke til å unngå at det fra tid til annen oppstår diskusjon om hvor gjerdet burde gå og om eventuell gjerdeplikt.

Gjerding har lang tradisjon, noe som har satt sitt preg på lovgivningen. Helt siden ”Håvamål” har det eksistert bestemmelser om gjerdehold. Disse ble ført videre, utvidet og noe omarbeidet i Magnus Lagabøtes landslov (1274). Så kom Kristian 4. norske lov (1687). Videre fulgte Gulatingloven som innleder sitt gjerdekapittel med at gjerder følger grensene til naboens eiendom.

I den eldre lovgivningen frem til 1860, var det overordnede prinsippet at jordeieren selv skulle verne eiendommen sin mot annen manns husdyr, selv om han kunne kreve medvirkning fra naboen. Jordfredningsloven av 1860 sier at enhver eier av bufe ”skal vokte det så det ikke kommer utettlig inn på annen manns eiendom”. Gjør feet skade på annens eiendom, er den som eier dyra erstatningspliktig. Det ble samtidig innført prinsipp om at det kan kreves at naboen skal betale halvparten av gjerdekostnadene. Gjerdelova av 1860 ble avløst omtrent hundre år senere, da grannegjerdelova av 5. mai 1961 ble vedtatt.

Gjerdelovbestemmelsene må brukes med skjønn, både når det dreier seg om hvordan gjerdet skal settes opp og når det kommer til fordeling av kostnader. Rettstvister viser at det ofte hersker tvil blant jurister når gjerdeplikt skal avgjøres. Dommere har ulik mening, og domsavsigelser i lavere rett omgjøres i høyere. En kompliserende faktor er gjerne rettsoppfatningen i bygdene.

Gjerdelova regulerer de privatrettslige sider ved gjerder mellom naboeiendommer. Her finnes regler om rett til å ha gjerde og hvordan gjerdet skal være. Det finnes imidlertid flere lover som inneholder regler om gjerder. Blant disse er plan- og bygningsloven. Her beskrives regler for hva som kreves av tillatelser fra det offentlige for å sette opp et gjerde. Disse vil være betydningsfulle, blant annet for boligområder. Videre kommer bestemmelser i friluftsloven ved inngjerding av fritidseiendommer i utmark. Dyrevelferdslovens § 15 har bestemmelser om oppsett og vedlikehold av gjerder slik at dyr skal unngå skade. Det er verdt og merke seg at ifølge §18 i gjerdelova og dyrevelferdsloven § 15, kan kommunestyret lage egne vedtekter i forbindelse med gjerding.

Loven gjelder i utgangspunktet overalt, unntatt ved grenselinjer mot offentlig vei eller jernbane. Jernbaneverket holder som regel selv gjerde på begge sider av linja, hvis de mener det er behov for det. Ved offentlig vei er det i praksis gjerne slik at grunneier selv holder gjerde, mot vederlag fra det offentlige. Reglene for dette finnes i veglova §§ 44 - 47. Det offentlige kan bare pålegges gjerdehold dersom gjerde er nødvendig for å verne eiendom mot husdyr.

Hovedregelen er at naboer kan inngå avtale som vil gå foran bestemmelsene i loven. Det vil si at gjerdelova er deklaratorisk. Reglene i gjerdelova kan med andre ord i stor utstrekning fravikes ved avtaler, ved alders tids bruk eller ved andre særlige rettshøve. Det kan for eksempel finnes regler om gjerdehold for bolig- og hytteområder i reguleringsplanen.

Hovedregelen er at alle har rett til å sette opp gjerde mot naboen. I enkelte tilfeller kan man kreve at naboen skal være med på å dele kostnadene med gjerdeholdet. Det er viktig å merke seg at det er forskjellige vilkår for gjerdeplikten til et nytt gjerde, i motsetning til et eksisterende gjerde.

For at det skal foreligge gjerdeplikt ved oppsett av et nytt gjerde, må to betingelser være oppfylt. For det første må gjerdet være til nytte for begge grunneierne. Da kan man kreve gjerdehold av sin nabo. For det andre må det være klart at summen av nytten for begge eiendommene overstiger kostnadene. I motsatt fall eksisterer det ingen plikt til å delta i gjerdeholdet.

Hvordan begrepet ”nytte” tolkes, vil bli omtalt nærmere under ”hvordan tolkes nyttebegrepet i gjerdelova”. Når det foreligger gjerdeplikt, kan kort illustreres gjennom noen eksempler:

• Selv om nytten er ulik for naboer, vil det foreligge gjerdeplikt. En slik situasjon kan være når bonden ønsker å forebygge erstatningskrav, som følge av skade husdyrene hans gjør på en naboeiendom.
• Det samme gjelder hvis en bedrift ønsker å forhindre at folk eller fe kommer inn på virksomhetens område, dersom denne er av farlig karakter. Nytten vil typisk overstige kostnadene når det er beitedyr på en eller begge sider av grensen.
• Når hageeier eller næringsdrivende ønsker å holde uvedkommende borte. Hytteeier kan aldri kreve at utmarkseier setter opp gjerde mot hyttetomten selv om beitedyr kommer inn på tomten. Hytteeier og utmarkseier står fritt til å lage avtaler for gjerdehold. Hvis gjerdeforholdene er presisert i reguleringsplanen må man forholde seg til disse retningslinjene.

Når er det ikke gjerdeplikt?
Ved to tilfeller foreligger ikke gjerdeplikt: Dersom en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet eller ulempene ved gjerdet overstiger nytten, har han ikke plikt til å delta i gjerdeholdet. Som nevnt har en utmarkseier ikke plikt til å holde gjerde mot hyttetomt i utmark.

Nyttebegrepet i gjerdelova er en skjønnsmessig vurdering. Et gjerdeskjønn kan holdes ved jordskifteretten hvis området er lagt ut som landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde (LNFR-områder) etter plan- og bygningsloven. Det kan også holdes ved tingsretten eller som lensmannsskjønn i lensmannsdistrikter. Utgangspunktet for en vurdering av nyttebegrepet er ikke bare den økonomiske verdien; også andre faktorer kan legges til grunn ved en nyttevurdering. Nytten av gjerde kan skape nabofred, trivsel, markering av eiendomsgrenser osv. Man vil vanligvis tolke nyttebegrepet for begge eiendommer på forskjellig grunnlag.

Av forarbeidene til gjerdelova går det frem at nytten ikke faller bort, selv om den ene eiendommen slutter med husdyr og går over til andre driftsformer. Det er ikke meningen at de gjenværende husdyrbruk skal overta hele gjerdeplikten. En må foreta en objektiv vurdering ut fra den drift som kunne ha vært, og kanskje vil bli. Ellers vil det stadig oppstå konflikter rundt gjerdeplikt, ettersom driftsformer skifter ved eierskifte. Andre nytteverdier av gjerdehold enn husdyrhold må ikke glemmes. En del av de momenter anført for likedeling etter nytte i § 8, slik at husdyreiere ikke skal kunne tillegges hele nytten, kan nevnes for eiendommer uten husdyr.

• Markering av grenselinjer
• Ulemper grunnet fremmede beitedyr med omkostninger, besvær og tidsspill
• Inngjerding kan øke eiendomsverdien
• Eventuell senere omlegging av drift til husdyrbruk

Eidsivating lagmannsrett tolket nyttebegrepet i § 7 i gjerdelova i saken RG 1970 s. 22 slik at et villaområde hadde nytte av et gjerde mot landbrukseiendommen. Dette førte til at de ble ilagt gjerdeplikt. Saken startet med spørsmål om et boligbyggeselskap, som eide et areal hvor det hadde oppført 25 firemannsboliger, hadde plikt til å delta i gjerdehold mot en tilgrensende jordbrukseiendom. Etter skadeerstatningsloven vil beboerne under visse forhold kunne bli økonomisk ansvarlige, dersom barn som hørte hjemme på boligbyggelagets eiendom gikk inn på naboeiendommen og voldte skade der. Derfor ville leieboerne i boligselskapet kunne ha nytte av at det ble satt opp gjerde mellom eiendommene, jfr. gjerdelova § 7.

Konklusjonen til S. Grønning og O. K. Haug etter en gjennomgang av de mest sentrale dommene for rettspraksis som omhandler vurdering av nytte og kostnader etter gjerdelovas § 7, vises under:

• Gjerder i utmark uten beitedyr: Kostnaden normalt større enn nytten. Ikke gjerdeplikt.
• Gjerder i utmark med beitedyr på begge sider: Avhenger av beitearealets størrelse. For lange gjerdestrekninger - Kostnaden normalt større enn nytten. Ikke gjerdeplikt.
• Gjerde mellom skog og utmark med beitedyr: Nytten normalt større enn kostnaden, men avhengig av type beitedyr og om det er snakk om ungskog eller ikke. Gjerdeplikt.
• Gjerde mellom utmark med beitedyr og innmark: Nytten normalt større enn kostnaden. Gjerdeplikt.
• Gjerde mellom utmark med beitedyr/innmarksbeite og boligeiendom: Nytten normalt større enn kostnaden: Gjerdeplikt.

Hvis to naboer ikke blir enige om det foreligger gjerdeplikt eller ikke, kan de etter loven benytte seg av gjerdeskjønn. Gjerdeskjønn kan kreves etter gjerdelovas § 14 og holdes av jordskifteretten, tingretten eller ved lensmannsskjønn. Ved skjønn vil nytten hver enkelt har av gjerdet vurderes. På denne måten blir det avgjort om det foreligger gjerdeplikt eller ikke.

Gjerdespørsmål som er endelig avgjort ved skjønn eller i jordskifteretten, er ikke nødvendigvis endelig. Etter § 14 i gjerdelova kan det kreves nytt gjerdeskjønn etter 15 år, eller hvis det har oppstått endringer i forhold til det som ble lagt til grunn ved forrige skjønn.

Den som ønsker å opprette et gjerde mot en naboeiendom, har rett til dette når han betaler gjerdekostnadene selv. Andre ordninger kan også avtales. Gjerdet må ikke være farlig for folk eller husdyr. Gjerdet må ikke settes slik at det skjuler eller skader grensemerker. Dessuten må det ikke være til unødvendig eller urimelig ulempe eller sjenanse for naboeiendommen.

En typisk konfliktsituasjon oppstår når gårdsbruk slutter med dyrehold eller det fraflyttes og gjerdene forfaller. Et ofte stilt spørsmål er: hva er regelverket rundt vedlikehold av eksisterende gjerder? Kan man automatisk slutte å vedlikeholde gjerdene når man slutter med dyrehold? Svaret på siste spørsmål er nei. Når det gjelder vedlikehold av eldre gjerder, følger det av gjerdelova § 7, 2. ledd.

Hovedprinsippet er at så lenge vedlikeholdskostnadene er mindre enn nytten for begge eiendommene sammenlagt, skal eldre gjerder vedlikeholdes og ikke rives ned. Ved eksisterende gjerder er det kostnadsaspektet som er det primære, i motsetning til nytteaspektet ved nye gjerder. For eksisterende gjerder er det nok at kostnad og nytte veier likt, i motsetning til ved oppsettning av nye gjerder, der det må være en klar overvekt av nytte.

De viktigste formelle forskjellene mellom eldre og nye gjerder er at når det dreier seg om eksisterende gjerder står det ingenting i loven om at gjerdet skal være til nytte for eiendommene hver for seg. Hvis gjerdet kun er til nytte for den ene eiendommen, kan naboeiendommen fremdeles ha vedlikeholdsplikt av gjerdet. Nyttebegrepet kan tolkes vidt, og det kan være vanskelig å tro at den ene part absolutt ikke vil ha noen nytte av det eksisterende gjerdet. En nytteverdi av å sette opp og ha et gjerde kan være å øke verdien på eiendommen, markere eiendomsgrenser, eller redusere tidspill og arbeidsforbruk med å fange inn andres beitedyr fordi de ikke går under voktepliktregelen i beitelovas § 6.

Det kan poengteres at eiendommene ikke kan bli kvitt plikten til å delta i gjerdehold av eldre gjerder selv om det ikke lengre er husdyr på gården. Dette viser også rettspraksis og forarbeidene til loven. Odelstinget og Lagtinget diskuterte følgende problemstilling: Fordeling av vedlikeholdsplikten mellom to eiendommer, når den ene eiendommen har sluttet med husdyr. Likedelingsregelen ble vedtatt. Skjønt ikke alle var enige i dette vedtaket, kan man si at det er gitt uttrykk for at husdyreierne ikke skal anses å ha større fordel av gjerdeholdet enn sin nabo på grunn av vokteplikten .

Rettspraksis gir ikke noe entydig svar. Et knippe av de sentrale dommene kan leses her. Det gjelder her, som i andre saker, at hver enkelt sak må behandles separat. Er det usikkerhet rundt vedlikeholdsplikten, anbefales det at man går til jordskifteretten, da den kan sette opp en bruksordning for området. Dette kan gi en mer fleksibel ordning enn ved anvending av gjerdeskjønn. Samtidig kan det også være med på å hindre at et begynnende gjerdeproblem utvikler seg til konflikt og uvennskap.

Gjerdelovas §§ 8 - 10 inneholder regler for fordeling av gjerdekostnader. Gjerdelovas utgangspunkt er at naboer skal betale hver sin halvpart av gjerdeholdet. Dette gjelder kun når naboen har gjerdeplikt. At naboer deler gjerdekostnadene likt kan oppfattes urimelig hvis en stor del av kostnadene faller på en part som har svært liten nytte av gjerdet. Nytte- og kostnadsfordeling for gjerdet kan kreves fordelt ved skjønn. Fordeling av gjerdekostnader varierer sterkt i rettspraksis, fra tilfeller der dyreeier bærer alle kostnader, til at gjerdekostnader fordeles med en halvpart på hver nabo.

Den enkelte gjerdekostnad kan fordeles på flere måter. Et alternativ er at partene får ansvar for hvert sitt stykke. Videre kan partene stå sammen om å dele utgiftene ved å samarbeide om oppsett og vedlikehold av gjerdet. En tredje mulighet er at én av dem påtar seg ansvaret for gjerdet, mot vederlag. Når dette er den mest hensiktsmessige løsningen, kan denne bli pålagt etter gjerdelova § 10.

Spørsmål om hvilken gjerdetype man skal velge, kan oppstå. En part kan komme i strid med den andres interesse, ved å ønske et dyrere gjerde enn nødvendig. Lovverket sier her at den ene parten har rett til sette opp et slikt gjerde, men da må denne bære merkostnadene selv jf. gjerdelova § 8, annet ledd.

Når en annen enn eier bruker eiendommen, har begge personer ansvar for gjerdeholdet overfor naboen. Den interne fordeling av kostnader mellom eier og bruker, vil som regel være regulert i avtaler. Hvis det ikke eksisterer noen avtale, gjelder den samme fordelingsordning som mellom naboer. Begge kan også kreve at naboen deltar i gjerdeholdet, dersom han har plikt til det.

Hvis kommunen eller staten er grunneiere, vil de ha de samme plikter og rettigheter som en hvilken som helst annen grunneier. Gjerdeplikten til kommune og stat følger gjerdelova §7. Dette vil si at hvis det er kommunen som eier eiendommen, og de vil ha nytte av et gjerde, vil de måtte være med på å dele både kostnader ved oppsett av gjerde og vedlikehold. Mer om statens og kommunens forpliktelser til å gjerde langs vei og jernbane kan du lese her.

En gjerdeplikt kan være heftet til et areal. Å eie en eiendom i dag er ofte ensbetydende med at man har atskillige rettigheter. Det at plikter også ofte følger en eiendom, blir ofte glemt. I mange tilfeller foreligger en gjerdeplikt mellom utmark og innmark. En gjerdeplikt vil ikke falle bort selv om eier slutter med husdyr eller flytter fra eiendommen.

En gjerdeplikt kan ha grunnlag i sedvane. Det kan ha blitt dannet en fast praksis rundt gjerdeholdet som anses som rimelig og fornuftig. Et eksempel fra rettspraksisen kan belyse dette, Rg- 1985- 330 fra Gjøvik byrett. Der hadde den ene eiendommen, la oss kalle den eiendom A, sluttet med husdyr og gjerdeholdet ble nedlagt, noe som bød på problemer da naboens sau kom inn på innmarka. Eiendom A mente han hadde krav på erstatning for den skaden beitedyrene gjorde ifølge ansvarsregelen i beitelovas § 6. Retten kom frem til at eiendom A ikke hadde krav på erstatning, fordi eiendommen ikke hadde opprettholdt sin gjerdeplikt. Gjerdeplikten hadde grunnlag i sedvane, da det fra gammelt av hadde vært gjerde der, og det først var for 8-10 år siden gjerdet ble lagt ned.

En gjerdeplikt kan være avtalt i selve eiendomstransaksjonen, ved at vilkårene er tatt inn i skylddeling, kjøpskontrakt eller skjøte. Plikten er da tolket som en del av salgssummen, og kan dermed ikke endres eller falle bort hvis ikke eieren av utskillingseiendommen aksepterer det.

To naboer har mulighet til å inngå en privat gjerdeavtale. Denne avtalen vil gjelde i stedet for gjerdelova. Dette skyldes at gjerdelova er deklaratorisk, noe som vil si at loven kun gjelder dersom ikke partene har avtalt noe annet. Avtalen må selvfølgelig ikke stride imot annet lovverk, slik som avgjørelser etter plan- og bygningsloven eller vedtak etter naturmangfoldloven. En gjerdeavtale gir anledning til at partene kan avtale mer hensiktsmessige ordninger i forhold til gjerdehold, enn det gjerdelova legger opp til. Det viktigste er at de involverte parter blir enige om hvordan de skal innrette gjerdeholdet. Gjerdeavtaler kan sies opp etter 10 år med et års oppsigelsesfrist. Partene i avtalen har ingen mulighet for å bestemme andre regler for oppsigelse av avtalen, og det har ingenting å si om partene selv har avtalt at avtalen skal gjelde for lengre tid enn 10 år. Etter denne perioden har partene rett til å si opp avtalen hvis de skulle ønske det.

Ja, en gjerdeavtale kan tinglyses. Tinglysning av en gjerdeavtale følger tinglysningslovens § 12. ”Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.” En avtale er like bindende om den er tinglyst eller ikke, men tinglysning gir rettsvern og gjør det lettere å finne avtalen i fremtiden. Mer informasjon om tinglysing finnes på Statens kartverk sine sider.

Spørsmålet er hvilken funksjon gjerdet skal ha. Er hovedfunksjonen at gjerdet skal verne mot husdyr, og det er jordbruks- eller skogbrukseiendommer på den ene siden, kommer gjerdelovas § 15, annet ledd med noen anbefalinger: Gjerdet bør være minst 1,10 meter høyt, og sterkt og tett nok til å hindre at sau, storfe og hest kommer inn på det området gjerdet er ment å beskytte. Hvis kommunen lager egne vedtekter for  hvordan et gjerde skal utformes, skal det begrunnes faglig hvorfor de ikke følger gjerdelovas bestemmelser. Har de ikke den faglige kompetansen i kommunen, bør de søke råd fra andre fagpersoner. Et godt råd er å inkludere husdyrbøndene i det aktuelle området der det skal lages egne gjerdevedtekter. De har både erfaring og kompetanse på gjerdehold. Det er også viktig at gjerdet ikke må være farlig for verken folk eller husdyr, eller ikke legges slik at det skjuler eller skader grensemerker. I tillegg må det ikke være til unødvendig eller urimelig ulempe eller sjenanse for naboeiendom.

Bruk av piggtråd reguleres gjennom dyrevelferdsloven § 15. Da ny lov om dyrevelferd trådte i kraft 01.01.2010 ble det satt et absolutt forbud mot piggtråd i gjerder satt opp for å regulere dyrs ferdsel. Dette forbudet gjelder både innmark og utmark. Mattilsynet har ryddet opp i eldre lokale forskrifter om bruk av piggtråd.

Bestemmelsen om forbud mot bryk av piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel medfører at piggtråd ikke kan brukes når materiale i gamle gjerder med piggtråd må skiftes ut. Se forarbeid til dyrevelferdsloven, Ot.prp.nr 15 side 104.

Spesielle gjerdebestemmelser er ofte angitt i skjøter eller i reguleringsplanen. Rundt mange hyttefelt er det bestemt i reguleringsplanen at det ikke skal være gjerde. Et eksempel på dette er Hafjell-området der reguleringsplanene presiserer at gjerder ikke er tillatt.

Gjerdelovas § 7 har bestemmelser som sier at hytteeier aldri kan kreve at utmarkseier setter opp gjerde mot hyttetomten. Dette gjelder selv om beitedyr gjør skade på hyttetomten.

Steder der gårdsbruk har blitt nedlagt og husene kun brukes som fritidsbolig, vil de samme heftelser og forpliktelser gjelde som forelå da gårdsbruket var i full drift. Var en gjerdeplikt heftet til arealet, vil det fremdeles være gjerdeplikt tilknyttet fritidsboligen. Denne gjerdeplikten blir dessverre ofte forsømt og det oppstår ofte uenigheter.

En ferist blir brukt som stengsel på en vei der det ikke passer å sette opp en grind. Den betraktes på samme måte som en grind anses å være del av et gjerde. For å sette ned en ferist må en innhente tillatelse fra veieier og eventuelt veirettshaver. For fylkes- og riksvei er det fylkesvegsjefen som gir tillatelse. Lag eller beitebruk som skal nedlegge en ferist, må inngå avtaler med grunneier der plassering, ansvar for skade, vedlikehold etc. klarlegges. Det er utarbeidet en standardavtale til bruk i denne sammenheng. Se veileder for ”Organisert beitebruk: Investeringstiltak i beiteområder”.

En grind er en del av gjerde. Er årsaken til at dyr kommer inn på dyrket mark eller boligområder at noen har glemt å lukke grinden, vil ikke dyreeier være erstatningspliktig. Dette følger av § 7 i beiteloven. Et krav om erstatning må derfor rettes til vedkommende som har glemt å lukke grinden.

Selv om man har beiterett i et område, har man ikke automatisk rett til å sette opp et sperregjerde. Det er ingen ting i dagens lovverk som gir rett til dette. Ifølge gjerdeloven kan man inngå egne avtaler vedrørende gjerding, og det er derfor mulig å finne praktiske og gode løsninger på oppsett av gjerde på annen manns grunn, hvis grunneier gir tillatelse til oppsett av et sperregjerde.

Jordskifteoverdommer Magne Reiten har skrevet en artikkel om gjerdehold i dagens Norge. Han har skrevet utførlig om problematikken og hvordan dette kommer til uttrykk i rettsvesenet. Han tar særlig for seg gjerdeplikt i forbindelse med gårdsdrift, etter loven av 1961.

Les mer: Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald.pdf

Jordskiftekandidatene Holger Selli Grønning og Ole Kristian Haug har i sin masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB, 2006) behandlet rettsforhold ved beite i utmark, problemer og muligheter. Forfatterne har intervjuet fagpersoner og gjennomgått rettsbøker fra jordskifteretten. Deretter er det utført en analyse, som er tematisk inndelt i tre avsnitt: kommunal planlegging, jordskifte og gjerde-/beitelovgivning.

Les hele oppgaven her:
Rettsforhold ved beite i utmark- Problemer og muligheter.pdf

Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet en enkel innføring i gjerdelova og beitelova. Den kan leses her.