Jordskifterettens oppgaver

Oppgavene til jordskifteretten består i grove trekk av kartlegging av grenselinjer og rettsforhold, endring av eiendommer og rettsforhold og skjønn tilknyttet erstatningsutmåling. Det er partene i saken som avgjør hvilke problemstillinger som skal bringes for jordskifteretten, men det er jordskifteretten som avgjør bruken av virkemidler. Det sentrale er at problemet kan løses gjennom samhandling mellom flere eiendommer eller rettighetshavere, ved at de får en objektiv og utenforstående part til å finne den best tjente løsningen.

Jordskifterettens formelle kompetanse

Denne framstillinga er i det vesentlege henta frå NOU 2002:9  Jordskifterettenes stilling og funksjoner (Løkenutvalet). For meir fullstendig utgreiing blir det synt til denne.

Jordskifte er en samling av virkemidler jordskifteretten styrer over for å endre på eller bruken av eiendommer. Det er partene som avgjør hvilke vansker som skal implementers for jordskifteretten. men det er jordskifteretten som avgjer kva for virkemiddel som skal brukast for å avbøte vanskane. Jordskifteretten kan bruke eitt eller fleire av verkemidla i ei og same sak.

Jordskifteretten sine oppgaver kan delast inn slik:

  • Jordskifte (jordskifteloven § 2a- g)
  • Jordskifte og samtidig skjønn (kombinerte saker)
  • Rettsfastsettende saker - grensegang og rettsutgreiing som eige sak.
  • Avtaleskjønn og skjønn etter særlover
  • Voldgiftsmakeskifte

I tillegg er vedteke innført frå 1.januar 2007 -
to nye sakstyper (urbant jordskifte i ny jordskiftelov. § 2 h-i):

  • Fordeling av arealverdier og fordeling av kostnader med ulike fellestiltak i områder som i endelig reguleringsplan eller bebyggelsesplan er utlagt til eksisterende eller nye byggeområder.
  • Avbøting av ulemper ved gjennomføring av reguleringsplaner i eksisterende byggeområde samt i nytt byggeområde.

Det er innført eit kap. 11 A om Mekling i jordskifteloven.

Skrevet av jordskiftedommer Olav Ranum


Jordskifteretten - en praktisk problemløser
De ulike virkemidler som jordskifte kan benytte seg av for å løse et problem, står oppført under jordskiftelovens § 2 og § 88, og 88a, og omtalt nærmere under ”sakstyper”. For å beskrive noen av jordskifteretten sine muligheter til å finne praktiske løsninger i et beiteområde når det oppstår ulike interesser om bruken, eller praktisk tilrettelegging av denne, kan to sakstyper trekkes frem; bruksordning og felles tiltak. Jordskifteretten har for eksempel mulighet til å tilrettelegge for en praktisk bruk av beiteretten rundt et hyttefelt, enten det er et nytt hyttefelt eller et eksisterende byggeområde.

Bruksordning
Ved en bruksordning vil det skje en omorganisering av bestemte retter slik at alle parter tjener på ordningen. For eksempel kan det tilrettelegges for bruk i et område der beite-, jakt- og fiskerettigheter har forskjellige interesser. Det vil ikke skje en endring i grunneiendomsretten eller de historiske forholdene til eiendommen. Ofte ender en bruksordning opp med et sett regler for hvordan rettighetshaverne skal utnytte sin rett.

Felles tiltak
Saksordningen felles tiltak, eller sams tiltak, gjennomføres hvis det er nødvendig med felles investeringer for å utnytte eiendommen på den mest lønnsomme måten. Slike tiltak kan være sperregjerder eller felles vei. Jordskifte vil blant annet avgjøre hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som skal stå for arbeidet og hvordan kostnadene skal fordeles. Ofte vil jordskifteretten i forbindelse med investeringer til vei og sperregjerde hjelpe til med praktisk tilrettelegging av tiltaket, slik som hjelp med søknad om tilskudd og offentlige tillatelser.

Les mer om jordskifteretten her:
http://www.jordskifte.no/
Jordskifte - eit virkemiddel i utnytting av beiteressursane.pdf