Jordskifterettens oppgaver
Oppgavene til jordskifteretten består i grove trekk av klarlegging av grenselinjer og rettsforhold, endring av eiendommer og rettsforhold og skjønn tilknyttet erstatningsutmåling. Det er partene i saken som avgjør hvilke problemstillinger som skal bringes inn for jordskifteretten, men det er jordskifteretten som avgjør bruken av virkemidler. Det sentrale er at problemet kan løses gjennom samhandling mellom flere eiendommer eller rettighetshavere, ved at de får en objektiv og utenforstående part til å finne den best tjente løsningen. Det kan leses mer om jordskifte sin funksjon og oppgaver her.

Jordskifteretten - en praktisk problemløser
De ulike virkemidler som jordskifte kan benytte seg av for å løse et problem, står oppført under jordskiftelovens § 2 og § 88, og 88a, og omtalt nærmere under ”sakstyper”. For å beskrive noen av jordskifteretten sine muligheter til å finne praktiske løsninger i et beiteområde når det oppstår ulike interesser om bruken, eller praktisk tilrettelegging av denne, kan to sakstyper trekkes frem; bruksordning og felles tiltak. Jordskifteretten har for eksempel mulighet til å tilrettelegge for en praktisk bruk av beiteretten rundt et hyttefelt, enten det er et nytt hyttefelt eller et eksisterende byggeområde.

Bruksordning
Ved en bruksordning vil det skje en omorganisering av bestemte retter slik at alle parter tjener på ordningen. For eksempel kan det tilrettelegges for bruk i et område der beite-, jakt- og fiskerettigheter har forskjellige interesser. Det vil ikke skje en endring i grunneiendomsretten eller de historiske forholdene til eiendommen. Ofte ender en bruksordning opp med et sett regler for hvordan rettighetshaverne skal utnytte sin rett.

Felles tiltak
Saksordningen felles tiltak, eller sams tiltak, gjennomføres hvis det er nødvendig med felles investeringer for å utnytte eiendommen på den mest lønnsomme måten. Slike tiltak kan være sperregjerder eller felles vei. Jordskifte vil blant annet avgjøre hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som skal stå for arbeidet og hvordan kostnadene skal fordeles. Ofte vil jordskifteretten i forbindelse med investeringer til vei og sperregjerde hjelpe til med praktisk tilrettelegging av tiltaket, slik som hjelp med søknad om tilskudd og offentlige tillatelser.

Les mer om jordskifteretten her:
http://www.jordskifte.no/
Jordskifte - eit virkemiddel i utnytting av beiteressursane.pdf (44kB)

Eksempler på saker
Saker der jordskifteretten har fungert som en praktisk problemløser:

Sak 17/1969
Sak 7/1980-16.20 - Øvre Haltdalen sameie
Sak 8/1987 - Opheim
Sak 32b/1991 - Holmen og 4b/1994 - Kongsgården
Sak 29/1992 - Lufall
Sak 15/1994 - Sandvik/ Balstad i Selbu
Sak 0510-12/1995 - Aastad i Vestre Slidre
Sak 0530-20/1995 - Luseter i Heidal, Sel kommune
Sak 8/1996-05-30 - Skogsetra
Sak 25/1996 - Berget i Rissa
Sak 0510-18/1996 - Ulslykkja sameige
Sak 37/1997 - Vestmarka
Sak 44/1998 - Midtre Orkland, Orkdal
Sak 6/1999 - Årikstad
Sak 0510-7/1999 - Lunde i Vang
Sak 9/1999 - Rødalen
Sak 0510-4/2001 - Sørum i Sør- Aurdal
Sak  28/2002 - Rennebu
Sak 41/ 2004 - Halsaunet, Åfjord kommune

Ankesak 5/1995 B - Tunhovd seterskog i Nore og Uvdal
Ankesak 5/1997 B - Nykirke utmark i Modum/Sigdal kommune
Ankesak 8/1999 B - Simostranda/V.Spone/Bøen i Modum/Sigdal kommune
Ankesak 3/2002 - Luseter i Sel kommune
Sak 4/2004, - anke over sak 28/2002
Ankesak 10/2003 - Nykirke utmark i Modum/Sigdal kommune

« tilbake
Sist oppdatert: 10.12.12