Jordskifteretten
Hovedoppgaven til jordskifteretten er å fungere som en problemløser i konflikter knyttet til fast eiendom og rettigheter til eiendommer. Dette er en særdomstol der fagdommeren har kompetanse innen eiendomsjuss og landbruk og meddommerne har innsikt i sakens fagområde. Videre har jordskifteretten en rekke virkemidler til å endre på eiendommer eller bruken av eiendommer som ikke herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett har. Det som er likt mellom disse rettsinstansene er at avgjørelsene har lik rettskraft. I Norge har vi 34 jordskifteretter og 5 overjordskifteretter. Virkeområdet for jordskifteretten innbefatter hele landet. Jordskiftedommer Olav Ranum ved Valdres jordskifterett behandler i dette kapittelet en rekke aktuelle temaer.
Jordskifterettens oppgaver
Oppgavene til jordskifteretten består i grove trekk av klarlegging av grenselinjer og rettsforhold, endring av eiendommer og rettsforhold og skjønn tilknyttet erstatningsutmåling. Det er partene i saken som avgjør hvilke problemstillinger som skal bringes inn for jordskifteretten, men det er jordskifteretten som avgjør bruken av virkemidler. Det sentrale er at problemet kan løses gjennom samhandling mellom flere eiendommer eller rettighetshavere, ved at de får en objektiv og utenforstående part til å finne den best tjente løsningen. Det kan leses mer om jordskifte sin funksjon og oppgaver her.
Jordskifteretten - en praktisk problemløser
De ulike virkemidler som jordskifte kan benytte seg av for å løse et problem, står oppført under jordskiftelovens § 2 og § 88, og 88a, og omtalt nærmere under ”sakstyper”. For å beskrive noen av jordskifteretten sine muligheter til å finne praktiske løsninger i et beiteområde når det oppstår ulike interesser om bruken, eller praktisk tilrettelegging av denne, kan to sakstyper trekkes frem; bruksordning og felles tiltak. Jordskifteretten har for eksempel mulighet til å tilrettelegge for en praktisk bruk av beiteretten rundt et hyttefelt, enten det er et nytt hyttefelt eller et eksisterende byggeområde.
Bruksordning
Ved en bruksordning vil det skje en omorganisering av bestemte retter slik at alle parter tjener på ordningen. For eksempel kan det tilrettelegges for bruk i et område der beite-, jakt- og fiskerettigheter har forskjellige interesser. Det vil ikke skje en endring i grunneiendomsretten eller de historiske forholdene til eiendommen. Ofte ender en bruksordning opp med et sett regler for hvordan rettighetshaverne skal utnytte sin rett.
Felles tiltak
Saksordningen felles tiltak, eller sams tiltak, gjennomføres hvis det er nødvendig med felles investeringer for å utnytte eiendommen på den mest lønnsomme måten. Slike tiltak kan være sperregjerder eller felles vei. Jordskifte vil blant annet avgjøre hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som skal stå for arbeidet og hvordan kostnadene skal fordeles. Ofte vil jordskifteretten i forbindelse med investeringer til vei og sperregjerde hjelpe til med praktisk tilrettelegging av tiltaket, slik som hjelp med søknad om tilskudd og offentlige tillatelser.
Les mer om jordskifteretten her:
http://www.jordskifte.no/
Jordskifte - eit virkemiddel i utnytting av beiteressursane.pdf