Plan- og bygningsloven er den viktigste loven i forbindelse med arealforvaltning. Den består blant annet av arealplanlegging, regler for byggesaksbehandling og konsekvensutredning. Loven gir regler for kommunens saksbehandling og utforming av planer, reguleringer, bebyggelse og ekspropriasjon. Den setter rammer for hvordan planarbeidet skal utføres, hvem som skal delta og hva som skal være mål for arbeidet. Loven skal tilrettelegge for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og danne grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser samt utbygging. Kommunen er en sentral arealforvalter, og kommunens avgjørelser med hensyn til arealdisponering vil i mange tilfeller kunne påvirke beitebruken. Plan- og bygningsloven inneholder ikke spesielle regler for hvordan beitebruk skal behandles. Beitebruk vil derimot reguleres av generell arealplanlegging og komme direkte innunder andre landbruksspesifikke lover. Reglene er at grunneier og rettighetshaver skal kontaktes under arbeidet med reguleringsplan eller arealplan. Arealplanens resultat og kvalitet er avhengig av gode innspill, et godt samarbeid mellom partene og fornuftige valg.

Loven i fulltekst kan leses her:
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

« tilbake