Banner Banner Banner Banner

Kalender

  November 2020
Ma Ti On To Fr
      1
234567 8
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30      

Rovvilt og beitebruk

De siste tiårene har oppbyggingen av rovviltbestandene i Norge hatt stor innvirkning på beitebruken. Stortinget har slått fast at det skal være et mål å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Samtidig er det vedtatt at det skal sikres beitebruk også i de deler av landet der det er rovvilt. Beitebruk i rovviltområder medfører store utfordringer for den enkelte beitebruker og forvaltningsapparatet. Under er omtalt en del sentrale spørsmål: Kan man miste beiteretten når beiting opphører? Hva er regelverket om erstatning? Hvilke forebyggende tiltak er godkjent? Hva er nødvergerett?

Beiterett og rovvilt
I enkelte deler av landet opphører beiting i utmark på grunn av problemer med rovvilt. Det kan være at beitebrukeren selv slutter med husdyrhold, eller at dyrene flyttes til andre og mindre rovdyrtette beiteområder. Videre har Mattilsynet varslet at det med hjemmel i dyrevernloven kan nekte slipp av beitedyr innenfor ulverevir. Tidsrammen for et slikt opphør kan variere, men i noen tilfeller kan opphøret bli av flere års varighet. Det er derfor stilt spørsmål om en kan risikere å miste beiteretten ved at den er blitt umulig å bruke på grunn av tilstedeværelse av rovvilt. Spørsmålet ble behandlet i en juridisk vurdering i forarbeidet til St.meld.nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvaltning. Vurderingen kan leses her.

Vurderingen drøfter risikoen for tap av beiterett, enten det er en allmenningsrett eller en særrett på privat grunn. Generelt er konklusjonen at det skal svært mye til for å miste en slik rettighet. Spørsmålet om en ved opphør av beiting kan risikere å miste beiteretten er også nærmere omtalt i artikkelen Sentrale beiterettslige spørsmål (kap. VII – Bortfall av beiterett).

Erstatning for skadde eller drepte husdyr
Når fredet rovvilt skader eller dreper husdyr, kan man etter søknad få erstatning for tap og følgeskader. Erstatningsordningen er hjemlet i naturmangfoldloven § 19, og reguleres av en egen forskrift. Det er flere forutsetninger som ligger til grunn for avgjørelsen om erstatning. De viktigste er:

  • Dyreeier må ha et produksjonsomfang som ikke er lavere enn det som gir rett til produksjonstillegg etter jordbruksavtalen, såfremt dyreeier ikke er en værering, sauavlslag eller tilsvarende.
  • Dyreeier må ha handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, vurdert i forhold til de verdier som står på spill og den foreliggende risiko.
  • Dyreeier må ha bidratt til at tap avdekkes så tidlig som mulig. Straks et taps-  eller skadetilfelle oppdages, skal det gis melding til fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet (MD) bestemmer for vurdering av årsak. Som regel er det Statens naturoppsyn (SNO) som har ansvaret for dokumentasjon av tapsårsak.
  • Avtalte forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) med økonomisk støtte fra det offentlige skal være iverksatt og tilstrekkelig utført.

Søknaden fylles ut via Elektronisk søknadssenter Rovviltportalen.no.

Søknadsfristen er 1. november i tapsåret.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT)
I noen tilfeller er det er forutsetning for å få erstatning for rovviltdrepte husdyr at det er iverksatt forebyggende tiltak. Slike tiltak må godkjennes av myndighetene, og det kan søkes om tilskudd til finansieringen av disse. Kontakt fylkesmannen for mer informasjon om søknadsfrist i de enkelte regioner. Søknad for støtte til forebyggende og konfliktdempende tiltak er 15. januar.

Det er også fastsatt standarder for aktuelle forebyggende tiltak mot rovviltskader. Slike tiltak finner man i forskift om FKT-tilskudd. Denne forskrit er utarbeidet for å sikre at iverksatte tiltak gjennomføres på en tilfredsstillende måte og for å oppnå best mulig effekt av tiltakene. Ved tildeling av midler til denne type tiltak skal fylkesmannen nedfelle i skriftlige avtaler/tilsagn med brukeren at det er en forutsetning for tildelingen at standarden følges i planleggingen og gjennomføringen av tiltaket.

Nødvergerett
Rett til å avlive vilt uten hensyn til fredning er hjemlet i Naturmangfoldloven §§ 17 og 17a, og kalles nødvergeretten. Skal nødvergeretten brukes, må det ha oppstått en situasjon som krever umiddelbart forsvar av person, bufé, tamrein, gris, hund eller fjørfe. Dette gjelder også hvis rovdyr er kommet innenfor et rovdyrsikkert hegn. Ved forsvar av beitedyr utenfor rovdyrsikkert hegn kan nødvergeretten kun påberopes dersom rovviltet er under direkte angrep på buféet.

Den som har forsøkt eller foretatt en slik felling, må straks melde dette til kommunen og politiet. Påberopt bruk av nødverge har flere ganger vært behandlet i rettsapparatet.

Maler til fullmakt til nødvergerett finner du her.

Mer informasjon:

  1. Mål og rammer for rovviltpolitikken:
    St.meld.nr. 15 (2003-2004)Rovvilt i norsk natur
    Innst.S.nr. 174 (2003-2004).
  2. Naurmangfoldloven
  3. Viltloven
  4. Sentrale forskrifter til viltloven
  5. Mattilsynets veileder for vedtak ved rovdyrskade på beitedyr
  6. SNOs håndbok for dokumentasjon av rovviltskade på husdyr og tamrein

                                                                                                                                              til toppen
« tilbake
Sist oppdatert: 11.03.2013

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70