I Norge har alle rett til å gå, klatre, sykle, ri og plukke bær og sopp i naturen, fordi det å kunne tilby folket fri ferdsel i utmarka er regnet som en av landets ressurser. Dette er hovedprinsippet i allemannsretten som er lovfestet i friluftsloven.

Allemannsretten, som utgjør fundamentet i norsk friluftslivstradisjon, er basert på respekt for naturen og omtenksom opptreden både i forhold til miljøverdier, grunneiere og andre brukere.

Allemannsretten gjelder i utmarka. Utmark defineres i denne forbindelse som udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell. Udyrket mindre areal i dyrket mark regnes ikke som utmark. Innmark regnes som all dyrket mark, det vil si åker, eng, kulturbeite, hager og unge plantefelt. I tillegg er gårdsplasser, hustomter og industriareal også regnet som innmark.

Forskjellige interesser og økt bruk av utmarka kan i noen tilfeller gi grunnlag for konflikt. Direktoratet for naturforvalting (DN) har laget en brosjyre om allemannsretten der de forskjellige aktivitetene blir beskrevet, slik som turgåing, sykling, ridning med mer. Den gir råd om hvordan brukere av utmarka bør forholde seg dersom man for eksempel ønsker å sykle i utmarksområder. Brosjyren beskriver hvor du kan sykle og hvilke forholdsregler som bør tas slik at man ikke kommer i fare for å forstyrre vilt og husdyr. Noen generelle råd fra DN for bruk og ferdsel i utmarka er gjengitt her:

Ved enkelte aktiviteter, som ridning, gir friluftsloven kommunen anledning til å utforme lokale forskrifter. Dette gjelder i områder og på stier med stor slitasje og der ulike trafikanter møtes. Kommunen har da mulighet til å utarbeide lokale forskrifter i samråd med grunneier for å regulere ferdselen. Noen steder er ferdselen regulert ved at det er opprettet egne ridestier. Bærum  kommune har f. eks. laget egne lokale forskrifter der de oppfordrer ryttere til å bruke egne ridestier, der disse er tilrettelagt: ”Der det fins egne ridestier er det en forutsetning at ridende benytter disse, for å redusere mulige konflikter”.

Når konflikt oppstår mellom forskjellige bruksinteresser vil god kommunikasjon, dialog og respekt for hverandres interesser kunne løse mange problemer. Både en rytter og en turgåer vil kunne ha like stor glede av å utføre sine aktiviteter. I forhold til kryssende interesser ser det ut til at informasjon, i form av plakater og lignende, kan virke konfliktdempende.

« tilbake
Sist oppdatert: 05.12.12