Dyrevelferdsloven pålegger saueeier å hindre at beitedyra utsettes for rovvilt. Rovvilt finnes de fleste steder i Norge, og mange har mistet sauer og lam, også i de beiteprioriterte sonene.

Beredskapsplanlegging
På NSGs nettsider ligger det presentasjoner med råd om dyreeiers ansvar, og en rekke praktiske tips for beredskapsplanlegging.

Veileder FKT-prosjektet: "Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge"

Beredskapsplan for beitebruk

Beitelaget er den naturlige enheten for planlegging og gjennomføring av beredskapstiltak. I tillegg anbefales det å lese informasjonsfolderen som årlig gis ut av fylkesmannen i samarbeid med Mattilsynet og SNO. Den inneholder aktuell informasjon og viktige telefonnummer. I folderen forteller også fylkesmannen hvordan de har planlagt den offentlige beredskapen for beitedyra.

Dropp sosiale medier
Beredskapsplanleggingen bør gjøres i forhold til beitelagets behov og hva det faktisk kan påvirke. Rovviltet forvaltes av Staten og forvaltningen, og disse har derfor ansvaret for forpliktelsene som er pålagt gjennom Stortingets vedtak.
Nesten hver gang det oppstår rovviltangrep mot sau, hevder kritiske røster, ofte på sosiale medier, at saueeiere må passe bedre på dyra. Påstandene reises av personer som ser det som sin oppgave å krenke dem som utsettes for en ulykke. De har sjelden særlig kjennskap til slike situasjoner, og kan neppe tilføre saken noe som har verdi. Derfor er det mest fornuftig å unngå å dele informasjon over sosiale medier når man utsettes for rovviltulykker.

Beredskapsplaner inneholder både praktiske forberedende tiltak og tiltak for gjennomføring. Som dyreeier kan du kjenne til taktisk informasjon som er viktig for skadefellingslaget. Også derfor bør det begrenses hva som deles over nettsider.

Beiteprioriterte områder
Rovviltforvaltningen bygger på prinsippet om rovviltprioriterte og beiteprioriterte soner. I rovviltprioriterte soner skal beitebruket tilpasses rovvilt, gjennom at det gjøres tiltak som sikrer fortsatt beiting. Rovviltforliket fastslår altså at det fortsatt skal være beitebruk i sonen, til tross for prioritering av rovviltet.

Beiteprioriterte områder skal ha en lav terskel for uttak av rovvilt med skade potensial. En av målsettingene for beredskapsarbeidet i beitelaget er å gi nødvendig informasjon til skadefellingslaget. Dette er kunnskap om beitedyr, sankekve, merking og mye mer som de kan ha nytte av under skadefellingen.

Del bjelleinformasjonen!
Tilsyn av beitedyr skal foregå minst én gang per uke. Ved mistanke om rovviltangrep skal tilsynshyppigheten øke. Ta derfor kontakt med fylkesmannen med en gang det kan være behov, og før ekstraordinært tilsyn settes i gang. Kompensasjon for merkostnadene må nemlig godkjennes av fylkesmannen på forhånd.

Radiobjeller er nyttige for å vite hvor dyra er. Vanligvis sees bjelleinformasjon kun av eier. Under skadefelling har det vist seg at beitedyras bevegelser er viktig informasjon. De indikerer bevegelser og uro som forteller om hvor det kan være skader. Informasjon fra mange radiobjeller, satt sammen, kan gi svært nyttige indikasjoner om rovviltets bevegelser og aktivitet. Vi anbefaler derfor at bjelleinformasjonen deles med skadefellingslaget, under ulykker. Denne informasjonen kan være nyttig i fellingsforsøk, når den settes sammen i større områder.

Hundeskader under fellingsforsøk
Under skadefelling av ulv og bjørn, kan det i spesielle tilfelle komme ønske om å få slippe spesialtrenede hunder mot rovviltet. Om sommeren er det båndtvang av hensyn til bufe og vilt. Det kan søkes om dispensasjon fra loven, men det er saueeier som må godkjenne at det slippes hund mot rovviltet, der denne har beitedyr.

NSG anbefaler at det i slike tilfeller slippes hund, i forsøk på å ta ut skadevolderen. Situasjonen kan imidlertid, i sjeldne tilfeller, bli krevende, og en «heit» hund kan komme ut av kontroll og skade sau. Derfor er det viktig å ha tenkt igjennom denne situasjonen på forhånd. Rovviltet forvaltes av Staten, og det er forvaltningens ansvar å lede fellingsforsøket. Derfor mener NSG at eventuell skade på bufe må dekkes av Staten, som en del av fellingsforsøket.

Beitebegrensninger dekkes av Staten
Store tap av sau i et område kan føre til vedtak om tidlig nedsanking, eller at dyra ikke får slippes før rovviltet er ute av beiteområdet. Om skadene blir omfattende, kan også Mattilsynet, som tilsynsmyndighet, kreve beitinga avsluttet. Alle beitebegrensende tiltak som bestemmes av forvaltningen utløser krav fra saueeier om dekning av merkostnader.

Beredskapsbeiter kan være aktuelle om egne beiter ikke kan benyttes pga. rovviltet. I kritiske situasjoner er de et sted dyra kan overleve. NSG mener beredskapsbeiter må planlegges og driftes av Staten. De krever vedlikehold, også når de ikke brukes. Gjerder må holdes ved like, og beitene må pleies så de kan brukes når det er nødvendig.

Behovet for uttak av rovviltet, i forhold til flytting av beitedyr, er vedtak som gjøres av myndighetene. Bestandsmål for rovvilt er deres oppgave. Kostnadene har tett sammenheng med forvaltningsmåten og hva staten bestemmer. Saueeieren er helt utenfor beslutningsgrunnlaget, og NSG mener derfor at det er et offentlig ansvar, som i sin helhet må dekkes av Staten.