Beitekvalitet
Utnytting av beiteressursene handler ikke bare om å ta vare på kulturlandskapet og opprettholde beitekvaliteten. Det har også stor betydning for tilveksten på dyra og dyr i godt hold. For en tilfeldig forbipasserende kan det virke som at sauen oppholder seg vilkårlig i beiteterrenget. Men det er ikke vilkårlig hvor sauen beiter eller hvor beitebrukeren vil ha dyra på beite. Kvaliteten på beitet varierer veldig fra ulike landskap, klimasoner, biodiversitet, naturtype, værbilde og geografi, som igjen påvirker næringsinnholdet i grôvfôret. For å ha god tilvekst og sunne dyr, kreves det optimale beiteforhold og beitekvaliteter.
Norsk utmark er en mosaikk av ulike vegetasjonstyper (vegetasjonstyper = plantesamfunn med lignende krav til vekstforhold). Hvorfor det er viktig med kartlegging av vegtasjonstyper, er for å få innblikk i de ulike beitekvalitetenes omfang i hvert område. NIBIO kartlegger årlig 500 kvadratkilometer utmark, hvor all informasjonen samles i omfattende datasett for videre bearbeiding. Per nå er 10 % utmark kartlagt, men det jobbes til stadighet med å gjennomgå flere områder.
Vegetasjonstypene kan ha svært ulik beitekvalitet. Det anbefales å gjøre en forenklet vurdering i utmark etter tre klassifiseringer på beitekvalitet. Enkelt sagt kan man dele inn etter tørr vegetasjon, blåbærvegetasjon eller frodig vegetasjon. De frodigste områdene har best fôrkvalitet og vil gi best tilvekst på dyra.
Beitekvalitet klassifisering:
- Lite godt beite
Det tørreste og dårligste beitet. Beitedyra vil ikke få tilvekst av betydning pga manglende beiteplanter/næring. Kjennetegnes av tørr, lyngdominert skog, åpne arealer på kysten eller i fjellet med lyngplanter som krekling, blokkebær og tyttebær.
- Middels godt beite
Her dominerer blåbærlyng i skog eller fjellområder. Blåbærplantene beites, men det er kvaliteter også i andre vekster rundt, bla smyle. Smyle er den viktigste beiteplanten pga dens store utbredelse, men den er ikke det mest næringsrike gresset.
- Svært godt beite
Den beste klassifisering av beitekvalitet med stor variasjon i artsmangfold. Kjennetegnet er frodig vegetasjon med mange ulike arter. God fordeling av lys, varme, le, skygge, vann og næringstilgang.
Biologisk mangfold og ivaretagelse av kulturlandskap kommer til stadighet i mediebildet. Kulturlandskap er synonymt med beiteområder, og har en viktig posisjon for ivaretagelse av et rikt biologisk mangfold. Beitedyr blir dermed en pådriver for å sikre artsmangfoldet. Som del av biologisk mangfoldet er der tilpassede plantearter. Plantesammensetningen i de beste beiteområdene og best bevarte kutlurlandskapene påvirkes i stor grad av om det går beitedyr i området eller ikke. Tråkk og gjødsling er en viktig faktor artsmangfoldet, og påvirker plantene ulikt.
Beitetrykk er en viktig faktor for å utvikle god beitekvalitet med gode beiteplanter. For opprettholdelse over tid, er det viktig å ha et visst beitetrykk i et område. Står beiteområder urørt for beiting i noen år, vil beitekvaliteten forringes og etter hvert gå tapt.
Planter med dårlig beitekvalitet som fort overtar i et næringsområde med lavt beitetrykk er f.eks hundekjeks, mjødurt og større bregner. Disse planteartene tåler beiting dårlig, og forsvinner fort ved tilbakekomst av beitedyr. Ved lengre opphold fra beitedyr vil det også etablere seg kratt, busker og trær som tar opp næring og vann, og lager skygge for lys og varme til jorda. Beitekvaliteten vil dermed endre seg om beiteområdet ligger brakk i bare noen år, og vil kreve større tiltak for tilbakeføring.
Les mer på NIBIO sine sider her.
Se NIBIO sin youtube-video om beitekartlegging under.