Den gamle driftsbygningen på Sand var i sin tid bygget for melkeproduksjon, men ble urasjonell og tungvinn ettersom dyretallet økte. I 2008 ble det derfor bygd ny driftsbygning. Valget falt på en enkel hall med tre tette vegger og en åpen langvegg - BF-hallen.

Stålbuehall som kan brukes til så mangt
Hallen er reist oppå en støypt plate og det er brukt stålbuer som bærekonstruksjon. Veggene er kledd med trepanel og det er stålplater på taket. Til sammen er det 825 m2 (15x55)m under tak.
Det ble valgt svært god høyde på bygget, både for at det kan brukes som lagerbygg, men også for at dette gir godt med lys inne i husdyrrommet. Om sommeren brukes bygget til mellomlagring av halmballer som benyttes som strø om vinteren og for ved, som det er en del produksjon av på gården.

Vender mot sør
Arne Christoffer forteller at han plasserte bygget så langt inn mot en skråning mot nord (Lyngås-morenen) som det lot seg gjøre. Dermed fikk han en romslig plass på framsiden av bygget, samtidig fikk han den åpne langveggen rett mot sør. Den høye åpningen inn mot husdyrrommet, og at denne vender mot sør, gjør at dyra får det lyst og trivelig og at sola når helt inn til bakveggen i bygget. Sjøl på relativt kalde vinterdager blir dette en lun plass for dyra.

God fortørking er viktig
Dersom hele nybygget på Sand hadde blitt utnyttet til sau ville det vært plass for 450 vinterfôra søyer. Arne Christoffer har i dag 22 ammekuer, av rasen Aberdeen-Angus, i tillegg til de 300 søyene.
Gården ligger solvendt til, slik at beitene blir relativt tidlig snøbare om våren, dermed kan han få søyer og lam tidlig ut på grønne og friske beiter. Dette avlaster plassen inne og letter arbeidet i lamminga.
Til sammen driver Arne Christoffer 550 da innmark og 100 da innmarksbeite. En del av arealet er leiejord. Grovfôret blir høstet i rundballer.
- De er viktig med god fortørking før pressing, siden dyra her på gården går på talle. Dette gir et tørrere og bedre miljø i huset. Dessuten sparer vi en del strø, sier Arne Christoffer.

Fleksibelt sauehus
Innredningen er laget av stålgrinder etter mål, og levert av et lokalt firma med lang erfaring på fjøsinnredninger. Alle grinder er hengslet i solide stolper som står 40 cm ned i betonggulvet. Disse stolpene kan fjernes når tallen kjøres ut og når bygget brukes som lagerplass om sommeren. I bakkant av husdyrrommet, mot den tette langveggen, settes det opp lammingsbinger om våren. Her er det også en drivegang, slik at dyr enkelt kan flyttes mellom binger.

Talle med treflis i bunn
Om høsten legger Arne Christoffer inn et tykt lag med treflis oppå betonggulvet og fyller deretter på med halm oppå det. Dette gjør at det blir god lufttilgang og varmegang i tallen. Han bruker langhalm som strø. Dette er halm fra egen kornproduksjon og delvis innsanket fra naboer som driver med korn. Treflisa som blir brukt er fra eget skogsvirke og blir hakket opp av en kraftig flisknuser. Flisknuseren låner han av faren, Jon Sand, som driver med sau på hjemmegården på Sjåstad, bare noen få km fra Sand Gård.

Stor egeninnsats
Reising av stålbuene og taktekkingen var noe av det arbeidet som ble satt bort til entreprenør/håndverkere, samt all elektrisk installasjon. Grunnarbeid, forskaling og støyping av golv, veggkledning osv. er arbeid som er gjort av Arne Christoffer med god hjelp fra familie.
Utgravingen av byggetomta gikk greit i og med at husa på gården ligger i kanten av en morenerygg. Arne Christoffer forteller at han sparte en del penger på at det ble så enkelt med grunnarbeidet.
- Jeg har for øvrig hatt utrolig mye hjelp av min far, Jon, i forbindelse med bygginga. Han har gitt meg mange faglige råd i byggeprosessen, men han har også stilt opp når arbeid skulle utføres, sier unge Sand og forteller at de også samarbeider mye i det daglige arbeidet ellers. Jon er for eksempel avløser i nyfjøset på Sand når det er nødvendig og Arne Christoffer tar fôringa av de 250 søyene hjemme på Sjåstad, hos mor og far, når de trenger hjelp.
- Videre samarbeider vi også om redskaper og annet utstyr som er nødvendig på en sauegård. Dette gjør at vi får utnyttet dyre maskiner og redskaper godt og arbeidet glir raskt unna.

Rimelig og funksjonelt sauefjøs
Bygget ble satt opp for ca. 1,5 mill. kroner, i direkte utlegg. Verdien av egeninnsatsen kommer i tillegg. Arne Christoffer forteller at han fikk 450.000 kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge og et rentestøttelån på 1 mill. kroner.
- Rentestøtta, som utgjør ca. halvparten av rentekostnadene på lånet, betyr mye – kanskje mer enn tilskuddet, sier Arne Christoffer.
Å få satt opp et moderne og funksjonelt sauefjøs for litt i overkant av 3.000 kroner pr. vinterfôra sau, som det er plass til i bygget, må kunne sies å ligge godt innenfor det som er økonomisk akseptabelt.

Veldig godt fornøyd med nybygget
Arne Christoffer er veldig godt fornøyd med nyfjøset.
- Dyra har vært friske og sunne uten hoste eller andre helseproblem. Mye frisk luft, lun halmseng og muligheter for å kunne bevege seg i store binger slik at de også får godt med mosjon vinterstid, har nok mye å si, mener Arne Christoffer.
Søyene går i tre store binger og grovfôret blir tildelt etter appetitt i rundballehekker. 3 rundballehekker i hver binge gjør at en ikke trenger å fylle på med nye rundballer før etter 5-6 dager. Ingen voksne dyr får kraftfôr før 2-3 uker før lamming.
Påsettlamma får også tildelt grovfôret etter appetitt, men de får i tillegg kraftfôr en gang om dagen. Dette løser Arne Christoffer ved å tildele dette i kraftfôrtroer på framsiden av fjøset. Lamma blir sluppet ut en gang om dagen for å få sin daglige ”kraftfôrdose”.
- Dette er en fin måte å lære ungdyra å bli håndtert av folk og hund og vi får en fin oversikt over flokken, om dyra er friske og sunne. Litt trening for hundene blir det også, sier Arne Christoffer.

Stor gjeterhundinteresse
Gjeterhunder er viktige på Sand Gård. Hundene er i daglig bruk, året rundt. Og Arne Christoffer deltar gjerne i gjeterhundkonkurranser, så sant han har tid. Storparten av konkurransetreningen får hundene på Sand gjennom erfaring fra det arbeidet de utfører, enten hjemme på gården eller under tilsyn og sanking i fjellet. Arne Christoffer har deltatt i mange gjeterhund-NM, og hannhunden Birk kom til finalen både i fjor og i år.

Gode produksjonsresultat
Sauene går på sommerbeite på fjellet i Hol i Hallingdal og delvis på skogsbeite hjemme i Lier. Fjellsending er i slutten av juni og sanking rundt månedsskiftet august/september. Det er derfor stort behov for beiter også hjemme. Dyra som blir sluppet på skogsbeite trenger vanligvis ikke beite innmark noe særlig lenger enn fram til 17. mai. Sankinga fra skogen i Finnemarka foregår de første dagene i september.
Tapet på sommerbeitet ligger på 1,5% på fjellet, mens de siste åra har det steget til 8% på skogsbeitet. Sannsynligvis er det gaupa som har mye av skylda for økningen av tapet. Gaupa har blitt et større og større problem på skogsbeitene i nedre Buskerud.
På Sand Gård veide lamma i gjennomsnitt 48 kg fra sommerbeite nå i høst.Lamma på skogsbeite er 5-6 kg lavere enn de som går på fjellet. Slaktevekta ligger på 22,8 kg i gjennomsnitt. Lammetallet er på rundt 2 lam pr. søye om høsten.
Lam som ikke er slaktemodne får raigras- og håbeite utover høsten. Når beitet begynner å skrante på seinhøsten får de i tillegg tildelt kraftfôr og havre.

Sau er mest interessant
- Tilskuddsystemet i landbruket gjør at det har vært lønnsomt for meg å ha en del ammekuer i tillegg til sauene, i og med at det gis fullt dyretillegg fra den første kua. Hadde vi bare hatt sau ville jeg tapt en del dyretilskudd. Egentlig er det sau jeg ønsker å drive med, så ønsket mitt er at jeg på sikt kan erstatte kuene med mer sau, sier den unge og frisktsatsende sauebonden som bor midt i frukt- og grønnsakskommunen Lier.

Tekst og foto: Arne Flatebø