Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Mai 2020
Ma Ti On To Fr
    123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
       

Dyrevelferd og dyrehelse for husdyr på beite

Hvorfor er vi opptatt av god dyrevelferd og god dyrehelse? I utgangspunktet er dette viktig for dyrene selv. Videre er en vesentlig bakgrunn for hold av husdyr i Norge matproduksjon, hvor det er en forutsetning at dyrene har god helse for at råvarene til matproduksjon skal bli så bra som mulig. God dyrehelse er også grunnlag for god dyrevelferd, men her er det flere faktorer som har betydning. I vårt samfunn er det en generell oppfatning at dyr skal ha det godt, og god dyrehelse og dyrevelferd er faktorer som forbrukere etter hvert vil legge til grunn ved valg av varer.

Internasjonale forpliktelser og nasjonalt regelverk
Beite for småfe – smittemessige hensyn
Forbud mot flytting av småfe over fylkesgrensen
Nærmere informasjon
Linker

Internasjonale forpliktelser og nasjonalt regelverk
Krav til dyrevelferd er for Norges del bundet opp gjennom internasjonale avtaler etter beslutninger i EU og i Europarådet. Det nasjonale regelverk på området er dyrevelferdsloven og forskrift om om velferd for småfe. Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å overholde bestemmelser i EU-direktivene. Bestemmelsene i EU-direktiv 98/58 av 20. juli 1998 om hold av produksjonsdyr som holdes for landbruksformål er stort sett innarbeidet i forskrift om velferd for småfe. I EU-direktivet, bilag, punkt 12, heter det for dyr som holdes ute (offisiell dansk oversettelse): ”Dyr der holdes udendørs, skal når det er nødvendigt og muligt, være beskyttet mod vejr og vind, rovdyr og sundhetsrisici.” Dette kravet er tatt inn i Landbruks- og matdepartementets forskrift 03.07.06 om velferd for produksjonsdyr, jamfør § 8, siste ledd. Innholdet i EU-direktivet må så vel den enkelte dyreeier som forvaltning og Storting forholde seg til.

For husdyr på vanlig sommerbeite anses ikke vær og vind å være noe problem, så lenge de sankes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten (§ 27 i forskrift om velferd for småfe) Derimot er både skader og tap forårsaket av rovdyr og enkelte sjukdommer som eksempelvis alveld, flått og fluemark en utfordring i mange beiteområder. Dyr som slippes på utmarksbeite skal være friske og det forutsettes at beitet skal gi nok fôr under hele beiteperioden. Det påhviler dyreeier ansvar for tilsyn med egne dyr, og det er viktig å forebygge skader og sjukdom. For dyr på beite er det et generelt krav om tilsyn en gang per uke eller oftere når det er behov – nedfelt ut fra Europarådets rekommendasjoner om hold av småfe og § 19 i forskrift om velferd for småfe. Tilsyn kan organiseres gjennom beitelag (OBB). Beitelagene har eksistert siden 1970-tallet og har gjennom årene skaffet seg god informasjon om beiteforhold, skade- og sjukdomsforekomst. Dersom en finner dyr på beite som er skadet eller sjuke skal dyrene tas hånd om på en forsvarlig måte. Dyreeier har en direkte plikt her, og andre som finner sjuke eller skadde beitedyr skal si fra så snart de har mulighet for det.

Det er dokumentasjonsplikten som er nedfelt i § 22 i forskrift om velferd for småfe.

Mattilsynet har utarbeidet en veileder for vedtak ved rovdyrskade på beitedyr (etter gamle dyrevernloven). Hensikten med veilederen er i to hovedpunkter å få en mer enhetlig forvaltning i arbeidet med å forebygge og redusere rovdyrskader, og å få et bedre og formalisert samarbeid mellom Mattilsynet regionalt og lokalt, fylkesmannen og representanter for husdyrbrukernes organisasjoner i området og dyreeiere. Det forventes også en oppfølging i dette arbeidet gjennom den regionale rovviltnemnda for å minske skadesituasjonen i utsatte områder. Dermed vil dyreeiere kunne oppnå en større forutsigbarhet når det gjelder beitebruk, og en vil få større trygghet for beitedyrene.
                                                                                                                                            til toppen
Beite for småfe – smittemessige hensyn
Alle har en generell meldeplikt etter dyrevelferdsloven § 4 og matlovens § 6. Dyreeier og enhver annen har varslingsplikt når det foreligger grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Viktig å merke seg at ”enhver annen” også har meldeplikt, noe som får større betydning når dyrene går på beite.

Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer § 11, fastsetter spesiell varslingsplikt for dyreholdere, praktiserende veterinærer, dyretransportører eller andre som har ansvar for småfe som ledd i overvåkning for TSE. Spesiell varslingsplikt gjelder også for dyreholder eller praktiserende veterinær som ledd i overvåkningen av paratuberkulose hos småfe. Varsling skal skje til det lokale Mattilsynet.

Forbud mot flytting av småfe over fylkesgrensen
Sjukdomsforskriften setter også rammer for forflytning av småfe. Det er et generelt forbud i § 13 mot å føre småfe fra et fylke til et annet, unntatt når dyra føres direkte til slakteri. Videre er det bestemmelse om at avlsvær fra en avlsgruppe ikke skal ha beitekontakt med hanndyr utenom avlsgruppen.
 
Nærmere informasjon
God dyrehelse og god dyrevelferd er viktig for dyrene selv og for vår matproduksjon. Man har også meldeplikt i følge dyrevelferdsloven § 6 hvis man har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell. Nærmere informasjon om dette fås ved kontakt med Mattilsynets distriktskontor eller ved å gå inn på Mattilsynets hjemmesider.

Skrevet av Stein Fiskum, seniorrådgiver, Seksjon dyrevern og dyrehelsepersonell, Mattilsynet.

Linker:

                                                                                                                                            til toppen
« tilbake
Sist oppdatert: 05.12.12

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70