Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Mai 2021
Ma Ti On To Fr
     12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31      

Fagmøte 9. mars: "Framtida – marked og muligheter"

16.03.2021 | Skrevet av Urda Blichfeldt

Årsmøtet i NSG 2021 ble sparket i gang med et digitalt fagmøte 9. mars, hvor temaet var «Framtida – marked og muligheter». Er det mulig å skape et større marked for kjøtt fra småfe?

Fagmøtet ble sendt direkte gjennom Teams LIVE og var åpent for alle. Fire innledere var invitert til å dele sine tanker om den fremtidige markedssituasjonen for småfeprodukter: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp), Vidar Olsen fra NorgesGruppen, Tor Kristian Stevik fra Mattorget og Anne Zondag fra Opplysningskontoret for kjøtt og egg.
Kjell Erik Berntsen åpnet møtet sammen med Marthe Lang-Ree, leder av Markedsrådet i NSG. Til tross for at alle presentatørene satt på hvert sitt «hjemmekontor», med varierende kvalitet på opptaksutstyr og nettverk, fløt fagmøtet greit. Tilskuerne kunne stille spørsmål underveis i chatten, og Kjell Erik Berntsen var ordstyrer og ledet diskusjonen med stø hånd.

Du kan se opptak av hele møtet her:
>> Fagmøte 9. mars: Fremtida - marked og muligheter

Den gode fortellingen
Per Olaf Lundteigen (Sp) har lang fartstid i politikken og har selv erfaring som gårdbruker. I sin innledning kom han med en klar oppfordring til næringa: Vi må formidle «den gode fortellinga» om småfe.

– Denne fortellinga må være korrekt, og den må være ærlig. Det gir både tillit hos forbruker og stolthet hos gårdbruker, understrekte Lundteigen.

Han var opptatt av egenarten i småfenæringa, og løftet frem beiting i utmark som kjernen i denne fortellingen. Norge er et grasland med store, flotte utmarksarealer og beitedyra spiller en viktig rolle i utnyttingen av utmarksressursene. Han kunne fortelle at på Stortinget er «alle» positive til beiting i utmark.


Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) var en av innlederne på fagmøtet. Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Lundteigen tok også opp småfeproduksjon i et klimaperspektiv:

– CO2 fra fornybare naturressurser som inneholder karbon er en del av det økologiske kretsløpet. Dette er ikke et problem for klima – tvert imot. Kjernen i det grønne skiftet er grønt karbon i stedet for svart karbon. Her kommer småfe inn som en viktig del av dette skiftet, mente Lundteigen. 

I sin oppsummering konkluderte Lundteigen med at markedsandelen av kjøttforbruket fra småfe kan økes betydelig. Dette begrunnet han med småfenæringas rolle i økt selvforsyningsgrad, beitedyras betydning for biologisk mangfold og vedlikehold av kulturlandskapet, at sauehold er positivt for klima og ikke minst at småfe er et naturlig og rent produkt av høy kvalitet.

– Politisk kan vi legge til rette for at vi skal ha et husdyrhold basert på utmarksbeiting i større grad enn det vi har i dag. Det har den kommende regjeringen og landbruksministeren, sammen med næringa, et ansvar for, avsluttet han.

Fårikål i shorts og utsatt lammesesong
Vidar Olsen er kategoriansvarlig for ferskvare i NorgesGruppen. I sin presentasjon tok han for seg salgsutviklingen for sau og lam i 2020, drivere bak denne utviklingen og muligheter for å øke forbruket av småfeprodukter.

Koronasituasjonen har hatt sterk påvirkning på utviklingen i det norske dagligvaremarkedet, særlig for varegrupper som tradisjonelt er store på grensehandel. Olsen kunne fortelle at salget av ferskt kjøtt økte med 28,7 % i 2020, sammenlignet med 2019. Salget av sau og lam var rekordhøyt, både i lammesesongen og totalt i løpet av året. Han påpekte at korona antagelig har påvirket salget, uten at han kunne si med sikkerhet hvor stor effekten har vært.


Vidar Olsen fra NorgesGruppen presenterte salgsutviklingen for sau og lam i 2020.

Når det gjelder lammesesongen fortalte Olsen at NorgesGruppen ønsker å utsette oppstarten. Lammesesongen er kjempeviktig for totalsalget, og ingen liker at butikkhyllene står tomme når sesongen er starter. Han mente at en utsatt oppstart vil sikre en jevnere tilgang, i tillegg til at man når volumtoppen litt senere.

– Vår erfaring er at om vi starter lammesesongen for tidlig så går folk litt lei! Høsten og kulda passer bedre med fårikål enn sol og shorts, fortalte han.

Nettopp dette punktet ble tatt opp i spørsmålsrunden. For hvem er det egentlig som bestemmer når lammesesongen skal starte? Her forklarte Olsen at dagligvarebransjen omfatter om lag 3500 butikker, hvorav mange er selvstendige kjøpmenn. Flere av disse vil være uenige med NorgesGruppen om utsatt sesongstart på lam.

– Vi får mye støy fra enkeltkjøpmenn når konkurrerende butikker er i gang med lammesesongen. De er livredde for å gå glipp av noe, og dermed starter alle for tidlig, forklarte han.

Han mente at det er markedsaktørene som må ta ansvar for å styre dette, og pekte på Nortura og Fatland m.fl.

Oppfordret til økt hverdagsomsetning
Sau og lam er i stor grad sesongtilknyttet: Påskelam, fårikålhøst og pinnekjøtt til jul. Olsen mente at det viktigste som er gjort de senere årene for å øke konsumet av småfe er satsingen på hverdagsomsetningen av småfe. Han trakk frem eksempler som Gildes «Hverdagslam» og ulike grillprodukter til sommeren. Han berømmet både Nortura og Fatland for å utvikle og tilrettelegge for produkter som har potensiale også utenfor de klassiske posisjonene. 

Vi må sammen jobbe for å legge til rette for økt konsum av lam som hverdagsprodukt, gjennom inspirasjon, fokus og tilgjengelighet i butikk, oppfordret han.

Olsen konkluderte med at det er gode muligheter for å øke attraktiviteten til småfe. Han oppfordret blant annet til å utnytte mulighetene innen servering og lokalmat, hvor det er stor skapervilje og drivkraft.

Direktehandel kan løse markedsutfordringene
Tor Kristian Stevik er daglig leder i Mattorget. De jobber for å legge til rette for direktehandel i dagligvaresektoren mellom produsent og kunde, uten mellomledd.

Stevik trakk frem flere markedsutfordringer for småfenæringa: Få markedskanaler, økt import av kjøtt, økt bruk av egne merkevarer (EMV) og at lokalmatsegmentet er fragmentert og lite synlig. Han mente at direktehandel løser flere av disse utfordringene, blant annet ved å bedre produsentøkonomien, gi bedre pris til kunde, større matmangfold, mer rettferdig og bærekraftig mathandel og en mer transparent verdikjede.

– En slik løsning vil bidrar til en sunnere konkurransesituasjon. Det vil være til det beste for både produsentene og konsumentene, fortalte Stevik.

Mattorget er en teknisk plattform som fungerer som en markedskanal hvor produsenter kan selge mat direkte til forbruker – uten mellomledd. Nå jobber de med å etablere fysiske mattorg rundt omkring i Norge, både som butikker, ubemannede løsninger og «hentepunkt».

– Interessen for direktehandel har økt vesentlig i Norge; det har vi sett gjennom f.eks. REKO-ringen. Vi har blitt mye mer opptatt av å vite hvor maten vår kommer ifra, forklarte han.


Mattorget vil legge til rette for direktehandel i dagligvaresektoren mellom produsent og kunde, uten mellomledd. Dette bildet er fra Mattorget på Gjennestad. Foto: Mattorget

Mattorget jobber også for at det offentlige Norge skal kjøpe mer mat fra lokalmatprodusenter. I den forbindelse har de igangsatt et fyrtårnprosjekt på Volda i Sunnmøre, hvor kommunen har gjort en politisk beslutning om å kjøpe mer lokalmat. Per i dag jobber Mattorget med å tolke innkjøpsregelverket, og på langsikt håper de å få et nasjonalt prosjekt. Stevik mener dette vil bidra til lokal verdiskaping og mer bærekraftige verdikjeder.

– Det er viktig at vi jobber for at de som produserer varene skal få mer av verdiskapninga, avsluttet Stevik.

Økt bevissthet om kjøttforbruk og klima
Anne Zondag fra Opplysningskontoret for kjøtt og egg (MatPrat) er spesialist på forbrukerinnsikt. I sin presentasjon så hun nærmere på hvilke forbrukerholdninger som knytter seg til småfe: Hva gjør at folk velger lam, og hvilke barrierer og drivere finner vi blant de ulike målgruppene?

Pandemien har også påvirket forbrukertrendene tilknyttet matproduksjon, blant annet i form av en økt bekymring for mattrygghet og hygiene. Nedstengingen av samfunnet har gitt et oppsving for dagligvarehandel på nett, og digitalisering er viktigere enn noensinne. Vi tilbringer mer tid hjemme, noe som betyr bedre planlegging av mathandelen og mer hjemmelaget mat. Tomrommet etter restaurantbesøk og utenlandsreiser blir forsøkt fylt med eksotiske matretter, nye oppskrifter og «comfort food» (trøstemat).

Samtidig er det en økt bevissthet med tanke på kjøttforbruket. Tall fra Opinions bærekraftsundersøkelse viser at 750 000 nordmenn ønsker å kutte ned på kjøttet, og 4 av 10 planlegger å spise mer plantebasert kost. Hensynet til klima er det som i størst grad har gjort folk oppmerksomme på at kjøttforbruket kanskje bør reduseres, men opplevelsen av «helsefordeler» er det som skaper endringer i adferd. Egen helse og sunnhet oppleves som nært og direkte, mens hensyn til bærekraft er forbundet med et politisk ståsted og syn på samfunnsutvikling. Fokus på dyrevelferd kommer i kjølvannet av debatten om bærekraft. Nordmenns inntrykk av den generelle dyrevelferden hos sau og lam er også positivt, noe Zondag blant annet forklarte med fraværet av industriassosiasjoner.


Anne Zondag fra MatPrat delte forbrukerinnsikt på fagmøtet. Foto: MatPrat

Grønn sunnhet
Så hvordan treffer egentlig det norske lammet denne tidsånden? Småfe forbindes med solid, tidkrevende tradisjonsmat, men regnes ikke som et magert og lettvint alternativ til «sunn hverdagsmat» for kroppsbevisste forbrukere.

– Lam blir oppfattet som sunt på den «grønne» måten, forklarte Zondag.

Lam skårer nemlig godt på det som betegnes som grønn sunnhet; naturlig, uten tilsetningsstoffer, småskala og kortreist. Sammenlignet med andre kjøttslag blir lam også oppfattet som mer miljøvennlig, uten at det gir grunnlag for å fremheve produksjon av lammekjøtt som miljøvennlig. Forbrukeren assosierer også lam med «kraftig smak», noe som både kan være positivt og negativt: ikke alle liker den særegne smaken – særlig de unge. Aldersgruppen 50+ har i sterkere grad positive assosiasjoner til lam enn de yngre målgruppene.

Forbrukerne oppgir også at de ønsker å spise lam oftere enn de faktisk gjør. Her kan det være et potensiale for en økt markedsandel. Zondag trakk frem viktigheten av å etablere lam i den yngre målgruppen, for eksempel som sesong- og tradisjonsprodukt. 

Til slutt oppsummerte hun med at utfordringene til småfekjøttet delvis ligger i forbrukerholdninger, men kanskje først og fremst i markedsfaktorene: Opplevd tilgjengelighet og pris, samt pakningsstørrelse og emballasje er en barriere for en del forbrukere. Den sterke tilknytningen til sesong kan også være et hinder for økt forbruk, i tillegg til manglende kunnskap om tilberedning. Samtidig trakk Zondag frem potensialet i å utvikle flere hverdagsprodukter av lam, men påpekte at disse må treffe forbrukerens behov, for eksempel på pakningsstørrelse og «lettvinthet». 

Lam må oppfattes som tilstrekkelig relevant for forbrukeren, konkluderte Zondag.

Historiefortelling og kunnskapsformidling
Fagmøtet ble avrundet med en spørsmålsrunde, og Marthe Lang-Ree oppsummerte til slutt:

Vi i NSG ønsker å satse på kunnskapsformidling og økt synlighet. For å få til dette må vi fremme samarbeid; vi har potensielt 10 000 ambassadører i våre medlemmer. Jeg håper flere ser verdien av å være historiefortellere og kunnskapsformidlere. Vi i NSG skal bidra til å gi dere budskapene, avsluttet Lang-Ree.

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70