En typisk konfliktsituasjon oppstår når gårdsbruk slutter med dyrehold eller det fraflyttes og gjerdene forfaller. Et ofte stilt spørsmål er: hva er regelverket rundt vedlikehold av eksisterende gjerder? Kan man automatisk slutte å vedlikeholde gjerdene når man slutter med dyrehold? Svaret på siste spørsmål er nei. Når det gjelder vedlikehold av eldre gjerder, følger det av gjerdelova § 7, 2. ledd.

Hovedprinsippet er at så lenge vedlikeholdskostnadene er mindre enn nytten for begge eiendommene sammenlagt, skal eldre gjerder vedlikeholdes og ikke rives ned. Ved eksisterende gjerder er det kostnadsaspektet som er det primære, i motsetning til nytteaspektet ved nye gjerder. For eksisterende gjerder er det nok at kostnad og nytte veier likt, i motsetning til ved oppsettning av nye gjerder, der det må være en klar overvekt av nytte.

De viktigste formelle forskjellene mellom eldre og nye gjerder er at når det dreier seg om eksisterende gjerder står det ingenting i loven om at gjerdet skal være til nytte for eiendommene hver for seg. Hvis gjerdet kun er til nytte for den ene eiendommen, kan naboeiendommen fremdeles ha vedlikeholdsplikt av gjerdet. Nyttebegrepet kan tolkes vidt, og det kan være vanskelig å tro at den ene part absolutt ikke vil ha noen nytte av det eksisterende gjerdet. En nytteverdi av å sette opp og ha et gjerde kan være å øke verdien på eiendommen, markere eiendomsgrenser, eller redusere tidspill og arbeidsforbruk med å fange inn andres beitedyr fordi de ikke går under voktepliktregelen i beitelovas § 6.

Det kan poengteres at eiendommene ikke kan bli kvitt plikten til å delta i gjerdehold av eldre gjerder selv om det ikke lengre er husdyr på gården. Dette viser også rettspraksis og forarbeidene til loven. Odelstinget og Lagtinget diskuterte følgende problemstilling: Fordeling av vedlikeholdsplikten mellom to eiendommer, når den ene eiendommen har sluttet med husdyr. Likedelingsregelen ble vedtatt. Skjønt ikke alle var enige i dette vedtaket, kan man si at det er gitt uttrykk for at husdyreierne ikke skal anses å ha større fordel av gjerdeholdet enn sin nabo på grunn av vokteplikten .

Rettspraksis gir ikke noe entydig svar. Et knippe av de sentrale dommene kan leses her. Det gjelder her, som i andre saker, at hver enkelt sak må behandles separat. Er det usikkerhet rundt vedlikeholdsplikten, anbefales det at man går til jordskifteretten, da den kan sette opp en bruksordning for området. Dette kan gi en mer fleksibel ordning enn ved anvending av gjerdeskjønn. Samtidig kan det også være med på å hindre at et begynnende gjerdeproblem utvikler seg til konflikt og uvennskap.