Gjerdelovas §§ 8 - 10 inneholder regler for fordeling av gjerdekostnader. Gjerdelovas utgangspunkt er at naboer skal betale hver sin halvpart av gjerdeholdet. Dette gjelder kun når naboen har gjerdeplikt. At naboer deler gjerdekostnadene likt kan oppfattes urimelig hvis en stor del av kostnadene faller på en part som har svært liten nytte av gjerdet. Nytte- og kostnadsfordeling for gjerdet kan kreves fordelt ved skjønn. Fordeling av gjerdekostnader varierer sterkt i rettspraksis, fra tilfeller der dyreeier bærer alle kostnader, til at gjerdekostnader fordeles med en halvpart på hver nabo.

Den enkelte gjerdekostnad kan fordeles på flere måter. Et alternativ er at partene får ansvar for hvert sitt stykke. Videre kan partene stå sammen om å dele utgiftene ved å samarbeide om oppsett og vedlikehold av gjerdet. En tredje mulighet er at én av dem påtar seg ansvaret for gjerdet, mot vederlag. Når dette er den mest hensiktsmessige løsningen, kan denne bli pålagt etter gjerdelova § 10.

Spørsmål om hvilken gjerdetype man skal velge, kan oppstå. En part kan komme i strid med den andres interesse, ved å ønske et dyrere gjerde enn nødvendig. Lovverket sier her at den ene parten har rett til sette opp et slikt gjerde, men da må denne bære merkostnadene selv jf. gjerdelova § 8, annet ledd.

Når en annen enn eier bruker eiendommen, har begge personer ansvar for gjerdeholdet overfor naboen. Den interne fordeling av kostnader mellom eier og bruker, vil som regel være regulert i avtaler. Hvis det ikke eksisterer noen avtale, gjelder den samme fordelingsordning som mellom naboer. Begge kan også kreve at naboen deltar i gjerdeholdet, dersom han har plikt til det.