Hovedregelen er at alle har rett til å sette opp gjerde mot naboen. I enkelte tilfeller kan man kreve at naboen skal være med på å dele kostnadene med gjerdeholdet. Det er viktig å merke seg at det er forskjellige vilkår for gjerdeplikten til et nytt gjerde, i motsetning til et eksisterende gjerde.

For at det skal foreligge gjerdeplikt ved oppsett av et nytt gjerde, må to betingelser være oppfylt. For det første må gjerdet være til nytte for begge grunneierne. Da kan man kreve gjerdehold av sin nabo. For det andre må det være klart at summen av nytten for begge eiendommene overstiger kostnadene. I motsatt fall eksisterer det ingen plikt til å delta i gjerdeholdet.

Hvordan begrepet ”nytte” tolkes, vil bli omtalt nærmere under ”hvordan tolkes nyttebegrepet i gjerdelova”. Når det foreligger gjerdeplikt, kan kort illustreres gjennom noen eksempler:

  • Selv om nytten er ulik for naboer, vil det foreligge gjerdeplikt. En slik situasjon kan være når bonden ønsker å forebygge erstatningskrav, som følge av skade husdyrene hans gjør på en naboeiendom.
  • Det samme gjelder hvis en bedrift ønsker å forhindre at folk eller fe kommer inn på virksomhetens område, dersom denne er av farlig karakter. Nytten vil typisk overstige kostnadene når det er beitedyr på en eller begge sider av grensen.
  • Når hageeier eller næringsdrivende ønsker å holde uvedkommende borte. Hytteeier kan aldri kreve at utmarkseier setter opp gjerde mot hyttetomten selv om beitedyr kommer inn på tomten. Hytteeier og utmarkseier står fritt til å lage avtaler for gjerdehold. Hvis gjerdeforholdene er presisert i reguleringsplanen må man forholde seg til disse retningslinjene.

Når er det ikke gjerdeplikt?
Ved to tilfeller foreligger ikke gjerdeplikt: Dersom en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet eller ulempene ved gjerdet overstiger nytten, har han ikke plikt til å delta i gjerdeholdet. Som nevnt har en utmarkseier ikke plikt til å holde gjerde mot hyttetomt i utmark.