Denne loven regulerer retten til å kunne bruke ting eller eiendom som tilhører en annen. For eksempel kan en hevde rett til beite på en annens grunn. Etter hevdsloven kan det vinnes hevd på eiendomsrett og bruksrett til ting. Hevdsloven inneholder også regler om mothevd og frihevd. Hevd oppstår når noen har brukt en annens ting eller eiendom over lang tid i aktsom god tro. Ofte er bakgrunnen at vedkommende har hatt en rett til dette, for eksempel på grunnlag av en muntlig avtale. Det kan da være umulig å føre bevis for avtalens opprinnelse og hva den har inneholdt dersom disse menneskene ikke lenger er i live. Hevdsreglene vil da sikre at vedkommende likevel kan fortsette å benytte sin rett. Hevdstiden er 20 år for bruksrett over fast eiendom og 10 år for bruksrett til løsøre. Gjelder hevden bruksrett over annen manns eiendom som ikke viser seg av en fast tilstelling, slik som en beiterett, er hevdstiden 50 år. En fast tilstelling kan være et gjerde, samlekve eller et seterhus som viser at en teig brukes til beiteområde.

Loven i fulltekst kan leses her:
Lov om hevd [hevdslova]

« tilbake