Å forebygge tap av sau til rovvilt er krevende. Tiltaket som har vist best effekt for å hindre tap er å skille rovvilt og sauen i tid og rom. I praksis betyr dette å reduserer tiden hvor sau og rovvilt kan treffe hverandre på beite. Alle slike tiltak vil gå på bekostning av utnyttelsen av utmarksbeiteressursene.

Slike forebyggende tiltak er med på å forsterke følelsen av at verdien av beiteretten forringes. Å redusere sauens tid på beite vil føre til gjengroing og tap av biologisk mangfold. I dag står de fire store norske rovdyrartene på den norske rødlista. Samtidig som de, sammen med kongeørn, utgjør en trussel for hold av beitedyr. Det som ikke er like kjent er at over 300 arter på rødlista er helt avhengig av beitedyra for å overleve.

Beitenæringen gjennomfører en rekke tiltak for å sikre dyrevelferd, og gjennomfører de tiltakene som har best virkning. Det at sauen går på utmarksbeite er i utgangspunktet god dyrevelferd. Smittepresset, snylteproblematikk og dermed tap til andre årsaker er høyere når sauen går på et inngjerdet område, altså innmarksbeite.