I et brev sendt klima- og miljøminister Vidar Helgesen og landbruks- og matminister Jon Georg Dale oppsummerer beitenæringen hvilke økonomiske tap næringen har hatt som følge av ulvens tilstedeværelse i sommer. Brevet er signert Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Krever oppfølging
4.august i år møtte landbruks- og matminister Jon Georg Dale og statssekretær i Klima- og miljødepartementet (KMD), Lars Andreas Lunde, næringen på Lygnasæter for å diskutere situasjonen på Hadeland, Hurdal og Toten i sommer.  Budskapet fra Dale var at staten vil stille tilgjengelige ressurser til rådighet for å få tatt ulven, og at bøndene vil bli kompensert for ekstraordinære utgifter knyttet til herjingene.

Organisasjonene understreker viktigheten av at det nå kommer en helhetlig økonomisk kompensasjon for hele landet, ikke bare for de områdene som har blitt spesielt rammet av ulv denne sommeren.

Avgjørende at regjeringen tar sitt ansvar
- Vi håper at dette brevet, som er et felleskrav fra faglagene og NSG, vil bli godt mottatt og positivt behandlet i departementene, sier nestleder i NSG, Pål Skoe Kjorstad om brevet som også har vært gjennomgått av fylkeslag og involverte lokallag og beitelag.

- Det er av avgjørende betydning at regjeringen er sitt ansvar bevisst og gir beitebrukerene i Hurdal, Gran og Toten erstatning og kompensasjon for en total mislykket beitesesong pga. ulvens tilstedeværelse i beiteprioriterte områder. Vi tenker også at hvis krava i brevet får gjennomslag, vil dette kunne bane vei og bli retningsgivende for alle andre rundt om i landet, som kan komme i en lignende situasjoner senere, sier han.
- Vi vet også at dette brevet og en eventuell positiv respons fra departementene ikke er nok for de rammede til å lene seg tilbake og si at jobben er gjort. Det gjenstår ennå en stor jobb for dem, og dere må vite at NSG står på for dere alltid, så det er bare å ta kontakt og be om hjelp, sier Kjorsta.

Fem konkrete krav
Organisasjonene har oppsummert beitenæringa sine økonomiske tap som følge av ulvens tilstedeværelse i fem krav.

  1. Erstatning for tapt tilgang av utmarksbeite. Ved erstatning for forsinka slipp, aldri sluppet, eller tidlig nedsakning av sau må satsene per dyr høynes for å sikre at bonden får tilstrekkelig kompensasjon for ekstraarbeid og ekstrautgifter. 
  2. Erstatning for tapt utmarksbeitetilskudd.
  3. Erstatning for tapt tilskudd og administrativt merarbeid som dirkete konsekvens av rovdyrangrep.
  4. Erstatninger til følgekostnader for berørte beitebrukere uten tap eller med lite tap. Dagens erstatningsordning gjelder kun de som får husdyr drept eller skadet av rovvilt. Ulvens tilstedeværelse medfører imidlertid en økonomisk belastning også for de uten faktiske tap. Ved rovviltangrep er alle beitebrukere i området med på å bidra til avklaring av situasjonen, uten hensyn til om de selv er rammet. En vesentlig merkostnad for beitebrukerne i disse besetningene er dermed knyttet til ekstraordinært tilsyn, leting etter døde dyr osv.
  5. Økonomisk bistand til beitebrukere med likviditetsproblem. Det er flere beitebrukere som får store økonomiske problemer som følge av alle utleggene de har hatt i løpet av beitesesongen ved tilstedeværelse av ulv. Organisasjonene krever at det opprettes en ordning som gjør det mulig å få forskuttert midler som dekker de merkostnadene som oppstår i forbindelse med rovdyr.

Brevet som ble sendt 16. august 2017, finner du her....

For nærmere informasjon:*
Pål Skoe Kjorstad, nestleder i NSG, tlf. 990 34 406