Ved mistanke om rovviltskade, kontaktes rovviltkontakt for det aktuelle området. Oppnås det ikke kontakt med denne, forsøk rovvilkontakt i nabodistrikt. Telefonummer søkes på linken her.

Kadaverdokumentasjon via SNO er viktig for et fremtidig erstatningsoppgjør og for en eventuell søknad om skadefellingstillatelse. Erfaringsvis finner man bare igjen en liten andel av de dyrene som er rovdyrdrept.

  • Kongeørn 13 % gjenfinning
  • Gaupe og jerv 10-20 % gjenfinning
  • Bjørn og ulv 10-50 % gjenfinning

Avkortning i rovviltskadeerstatningen utføres av Statsforvalter med grunnlag i å få dokumenterte kadaver i området.

For å unngå urettmessig avkorting er det svært viktig å kunne dokumenter sine påstander og gi tilleggsinformasjon utover minimum i søknaden. Veileder for skadeserstatning inneholder både tips og nyttig informasjon.

 

Handlingsplan ved rovviltangrep

Handlingplan ved rovviltangrep bør utarbeides som en del av Statsforvalters rovviltberedskap. Lokale skadefellingslag og beitelag bør være kjent med denne. Gjennomføring av øvelse og trening i hvordan planen skal virke er helt nødvendig for at alt skal fungere under rovviltangrep.

Dessverre er det få Statsforvaltere som har tatt ansvar for at denne samordnes. Ved skade forårsaket av fredet rovvilt, ved observasjoner eller funn av sportegn etter rovvilt skal denne handlingsplanen følges:

  1. Varsle vakttelefonen (beitelaget/sankelaget/lokallaget bør ha en egen telefon registrert i lagets navn).
  2. Varsle Statens Naturoppsyn / lokal rovviltkontakt.
  3. Tilbakemeling fra SNO varsles alle med SMS fra vakttelefon (også aktuelle nabo-beitelag).
  4. Styret i beitelaget kontakter Miljødirektoratet eller Statsforvalters landbruks/miljøavdeling for eventuelt å søke om skadefellingsløyve.
  5. Styret i beitelaget er i kontakt med kommune og kommunalskadefellingsleder.