Working kelpien oppstod rundt 1870-tallet, og spilte en stor rolle i utviklingen i australsk ull- og saueindustri. Den er etterkommer av den britiske "working collies" og er avlet for å tåle det harde, varme og store områder, og de vanskelige merino sauene i Australia. I dag er Kelpie rasen delt i to, Working Kelpie og Australsk Kelpie. NSG har ansvaret for Working Kelpie som er avlet på bruksegenskaper.

Australsk kelpie kommer som navnet tilsier fra Australia. Navnet fikk rasen etter en tispe som het Kelpie. Den stammet på farssiden fra en gruppe hunder av typen «Fox collie» som ble tatt inn i Australia i 1870. i 1873 vant «Kelpie» den første gjeterhundprøven som ble holdt i Australia, og den ble senere svært berømt. «Kelpie»s valper ble spredt over hele landet uten annet navn enn morens; noe som etter hvert ble navnet på rasen.

De første hundene av austalsk kelpie kom til Norge i begynnelsen av 1970-tallet. Den er en rektangulær tettbygd og muskuløs hund. Pelsen er kort, tett og glatt og fargen er ofte svart, rød, brun eller såkalt svart- og –tan, rød- og –tan, osv.

(Fra Gjætarhunden, Landbruksforlaget, Oslo, 1986, redigert av Helge Fagerbakke.)