Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Mars 2020
Ma Ti On To Fr
      1
2345678
910 11 12 131415
16171819202122
23242526272829
3031     

Uttalelser fra Årsmøtet

12.03.2020 | Skrevet av Urda Blichfeldt

Norsk Sau og Geit avholdt sitt årsmøte 11.-12. mars 2020. Årsmøtet vedtok uttalelser knyttet til rovdyr, dyrehelse og smittevern.

Jerveforvaltning kontra beitebruk

Årsmøtet i NSG tar avstand fra miljømyndighetenes argumentasjon, der de skylder på at vanskelighetene med å forvalte jerven ned på bestandsmålet, er grunnen til at de vil tilby beitebrukere i beitelaga i yngleområder for jerv ekstra tilsynsmidler mot at de må foreta en planlagt tidlig sanking i god tid før 1. september. Årsmøtet i NSG krever at jervebestanden skal forvaltes ned på bestandsmålet før eventuelt beiterestriksjoner kan brukes som et av flere alternative forbyggende tiltak. Miljømyndighetene kjøper seg fri fra forvaltningsansvaret sitt med denne handlemåten, og skaper samtidig en splittende holdning mellom beitebrukerne innad i beitelaga, og mellom disse og nabobeitebrukere. Årsmøtet i NSG krever at miljømyndighetene i fremtiden opplyser om og tar Landbruks- og matdepartementet og landbruksorganisasjonene med på råd i slike saker.

Vi følger samtidig med på saken rundt prosessen om å fortsatt kunne bruke bedøvelsesmiddel i samband med hi-uttak av jerv. Årsmøtet i NSG er kritisk til miljømyndighetenes manglende vilje til å finne løsninger for å kunne fortsette som før med hi-uttak av jerv. Det har i mange år vist seg at dette er den eneste muligheten vi har til å kunne ta ut jerv i skadeutsatte områder og til å kunne ta ut jerv i områder der kvota i lisensjakta ikke er tatt ut. Årsmøtet i NSG ser via media at en løsning er på gang med bedøvelsesmiddelet og bruken av dette, og forventer at dette fører til at hi-uttak av jerv fremover kan fortsette som før.

Gaupeforvaltning kontra beitebruk

Årsmøtet i NSG er sterkt kritisk til den manglende bestandsregistreringen av gaupe i store deler av landet. Bestandsregistrering over hele landet er helt avgjørende da en samlet registrert gaupebestand, slik bestandsregistreringen blir gjort i dag, er langt lavere enn den reelle bestanden. Dette fører selvsagt også til at bestanden av gaupe ofte ligger under bestandsmålet på landsbasis. Store deler av landet får da ikke kvote i kvotejakta, andre får for få dyr på kvota og de som ligger i gaupesonene må ha flere familiegrupper enn de skal ha for at bestandsmålet på landsbasis skal oppfylles. I områder der man ikke har fått kvotejakt, men har hatt store tap, får man heller ikke skadefelling på gaupe om vinteren som et forebyggende tiltak, da det ikke er skader på sau om vinteren. Årsmøtet i NSG krever at forvaltningen av gaupe i fremtiden må basere seg på bestandsregistrering av gaupe over hele landet. 

Klagerett for beitebruker 

Det er veldig utfordrende å finne mange nok og gode nok dokumenterbare kadaver av beitedyr i forhold til rovvilterstatning. Det har vist seg at selv om man har elektronisk overvåkingsutstyr på dyr som blir drept, så er tidsvinduet veldig kort til man må finne og sikre kadaveret for å finne godt nok bevis for drapsårsaken. Da kan man tenke seg hvor vanskelig det er med tradisjonelt tilsyn. I tillegg er myndighetene sine retningslinjer veldig strenge i forhold til å kunne dokumentere skader og tap til freda rovvilt, der f. eks. noe så enkelt som å si om dyret er drept eller ikke, ikke er tatt med på registreringsskjemaet. For å få rovvilterstatning godkjennes kun vurdering utført av SNO. SNO sine regionledere har instruert sine rovviltkontakter til ikke å dele alle sine konklusjoner fra sine feltvurderinger til berørte beitebrukere. SNO har derfor enerett til å vurdere og konkludere i egen innhentet informasjon om både rovviltbestanden i seg selv og skaden den påfører beitenæringa. Dette kan i noen tilfeller innebære et hemmelighold av informasjon av privatrettslig karakter. Beitebrukere har lovmessig rett på erstatning av all skade freda rovvilt forvolder. Erstatning av småfe drept av fredet rovvilt avgjøres av FM´s miljøavdeling etter forskrift med retningslinjer satt av Miljødirektoratet og etter konklusjonene satt av SNO. Det er svært uheldig at personer i SNO, som er ansatt i Miljødirektoratet, alene skal ha helt avgjørende myndighet til å avgjøre årsakene til alle skadene på beitedyr uten at beitebruker har klagerett. Årsmøtet i NSG vil ha omgjort dette slik at det for fremtiden blir klagemulighet i slike saker.

Dyrehelse og smittevern

Årsmøtet i Norsk Sau og Geit vil presisere viktigheten med god dyrevelferd og et godt smittevern. NSG ønsker at alle småfeprodusenter støtter opp og tar E-læringskurset for dyrehelse og smittevern som Animalia har utarbeidet og Mattilsynet har godkjent – eller andre godkjente kurs.

Det er bondens ansvar å holde seg oppdatert på lover og forskrifter, kurset bidrar til faglig påfyll samt oppdatering på nye krav, uavhengig av tidligere utdanning. Vi produserer trygg mat og flott kulturlandskap med god dyrevelferd.

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70